Hendelsesrik tur til Malaga

I dag hadde jeg planlagt en tur til Malaga, en storby ikke langt ifra Fuengirola. Etter hva jeg fant ut i går kveld skulle det koste 3 euro og ta ca en halvtime å komme seg til Malaga i dag. Togene gikk to ganger i timen, så det var egentlig bare å karre seg ned til togstasjonen her i Los Boliches når man var klar. Og det kan man vel trygt si at jeg ikke var så veldig tidlig i dag. Feilen startet nok allerede i går kveld, jeg la meg klin edru til å sove, det vil si jeg prøvde å sove. Men jeg fikk jo ikke sovet, og det tok lenge og vel før jeg i det hele tatt fikk blund på øynene. Det gjorde heller ikke saken noe bedre at jeg våknet i ett sett. Det var en av DE nettene med andre ord. Jeg var derfor seint ute av senga i dag, selv om jeg egentlig la meg «forholdvis» tidlig. Men litt før kl 14 var jeg ihvertfall klar for dagens tur til Malaga!

Jeg kom meg ned til togstasjonen her i Los Boliches litt før kl 14, slik at jeg kunne være med avgangen kl 14.02. Billetten kostet av en eller annen grunn 2,95 euro i dag, mulig det er litt dyrere på søndag. Jeg telte ikke antall stopp underveis, men mange var det ihvertfall av dem. Innen jeg var fremme i Malaga hadde det gått nesten 50 minutter. Men vel fremme skulle billetten omsider «sjekkes» i en automat før jeg fikk lov til å gå igjennom. Jeg hadde naturligvis kjøpt riktig billett og ikke sneket på toget, så det gikk uten problemer! Vel fremme ved Malaga Centro-Alameda noterte jeg navnet, tok bilder av «togstasjonen» slik at jeg skulle være sikker på at jeg skulle kjenne meg igjen senere på dagen. For ikke å snakke om hvis jeg hadde behov for å spørre noen om veien tilbake til togstasjonen. Dette var ingen «sentralstasjon» men derimot bare endestasjonen for toget som gikk mellom Malaga og Fuengirola, så det var ikke rare greiene liksom.

Deretter lå Malaga for mine føtter for å utforskes. Og hvor skulle jeg begynne? Prøvde å titte på et kart, men må innrømme at jeg ikke ble så veldig klok. Men jeg fant fort et kjøpesenter som jeg tok en tur innom, nærmere bestemt El Corte Ingles eller noe lignende.Den første delen av kjøpesenteret jeg fant hadde både musikk og film, endelig fant jeg en butikk med film og musikk liksom! Om jeg fant noe interessant? Nei, egentlig. Hadde egentlig håpet at jeg kanskje kunne få tak i Barcelona-konserten til Depeche Mode på Blu-ray, men den fant jeg altså ikke. På musikkfronten er det i grunn ingen ting jeg er ute etter, så det bare ble med tittingen.

Det neste bygget til El Corte Ingles inneholdt den ene etasjen etter den andre med butikker. Jeg er usikker på om det var e 5 eller 6 etasjer til sluttt. Men det var nok noen av etasjene jeg elegant hoppet over, ala barne- og dameklær.. for ikke å snakke om parfymeavdelingen. Men jeg så litt på avdelingen som hadde klokker og sko da. Klokker var det faktisk i hopetall, alle mulige merker. Også eksklusive merker som Breitling, Tag Heur og Omega. Men det merket som egentlig virket mest interessant for meg, var et merke som het «TW STEEL». Jeg aner dog ikke hvilken prisklasse vi nå snakker om, men det er kanskje like greit. Det ble ihvertfall ikke kjøpt noe som helst. Tenkte at heller min «klokkepusher» hjemme i Fredrikstad kan få glede av de pengene!

Etter å travet rundt i disse to kjøpesenterne og egentlig ikke funnet ut i hvilken retning jeg skulle utforske Malaga, satt jeg meg ned på en benk for å slappe av litt. Disse byturene tar mildt sagt på føttene mine. Spesielt høyre fot som jeg har fått noen vannblemmer rett bak tærne. Skikkelig ubehagelig etterhvert må jeg innrømme. Det var da det etterhvert dukket opp en som snakket til på spansk. Jeg skjønte jo naturlig nok ikke en dritt av hva han prøvde å si og prøvde meg med «english?». Han gliser og lurer på hvor jeg kommer fra og virker veldig hyggelig. Han skryter av det norske landslaget og er i grunn veldig opptatt av fotball. Det kommer jo etterhvert frem at jeg ikke er noe interessert i fotball. Ikke spiller jeg fotball, ikke spiller jeg rugby, jeg spiller rett og slett ingenting, kom man vel mer eller mindre frem til etterhvert.

Han kunne fortelle at 10 minutter i den (høyre) retningen lå det en katedral som jeg burde ta en titt på. Og i den andre retningen lå det et eller annet utested/spisested/pub, jeg er ikke helt sikker på hva det var, som han kunne anbefale. Han tok noen telefoner, og virket litt interessert i å ha meg avgårde, naiv som jeg er skjønte jeg ikke hvorfor. Men jeg syntes etterhvert det var litt merkelig eller «ubehagelig» at han ble stående i nærheten og ikke gikk videre, så jeg ville gjerne gå videre selv, og ønsket han en riktig fin dag videre. Da skulle han absolutt «drible» med meg, fotballinteressert som han var vet du. Faen dette virket teit tenkte jeg, hva er det han egentlig driver med, men tenkte ikke noe særlig over det. Men når han var ferdig med «driblingen» sjekket jeg høyrelomma mi, og da var både passet og lommeboka mi vekk. Jeg «holdt» fortsatt tak i han så han ble naturlig nok jævla skuffa over at jeg oppdaget det så fort, så jeg fikk først passet mitt tilbake. «And my wallet!!!» sa jeg, og fikk den tilbake også. Helvette, fy faen osv det var mange tanker som gikk igjennom hodet på meg der og da. Fra først å ha blitt ranet, mistet pass, lommebok, penger og alt.. og så få det tilbake igjen. Litt overrasket ble jeg over at han ga det frivillig tilbake igjen, men siden jeg hadde oppdaget det så fort, så var det kanskje for seint å løpe avgårde?

Herregud jeg fikk noia av dette. Jeg sjekket passet, det var riktig pass, det manglet ingenting. Lommeboka mi inneholdt både penger, bankkort, førerkort og det hele. Må innrømme at jeg hadde såpass noia at jeg sjekket dett flere ganger i løpet av ganske kort tid. Herregud liksom, hva hadde jeg gjort hvis jeg ikke oppdaget det med en gang og jeg hadde vært i Malaga uten penger, pass og lommebok? Jeg hadde ikke en gang hatt penger til å komme meg tilbake til Fuengirola hvor jeg bor mens jeg er her nede. Må innrømme at dette var på vei til å ødelegge hele Malaga-turen for meg, og hadde mer eller mindre lyst til å ta første tog tilbake til Fuengirola hvor jeg hele tiden har følt meg trygg. Men jeg gjorde det jeg kunne for at dette ikke skulle ødlegge alt for meg, og fortsatte turen rundt i Malaga for nye opplevelser. Forhåpentligvis mye hyggeligere opplevelser enn å bli ranet da. Bildet «malaga 199s.jpg» er forøvrig et bilde jeg tok av raneren før han forsøkte å rane meg.

Jeg fant etterhvert noe som virket som en «gågate» i Malaga, det er mulig det er flere av dem, jeg har aldri vært der før, så jeg aner ikke. Men det var masse butikker og spisesteder overalt. For ikke å snakke om en katedral som drittsekken som prøvde å rane meg fortalte om. Må nok innrømme at jeg var litt paraonoid resten av turen min i Malaga, var ekstra på vakt for «negre», for nærgående personer osv. Hadde lommeboka og passet mitt under «oppsikt» hele tiden, var også veldig påpasselig med Adidas «manneveska» som jeg har kamera og litt mindre viktige ting i. Som regel har jeg jo kameraet i hånda lett tilgjengelig for å ta bilder. Hittil har jeg følt at å ha lommeboka og passet i fremre høyre bukselomme som et trygt sted å ha den. Men ikke når man blir utsatt for slikt som dette nei. Men man kan jo ikke bli helt paranoid og la det ødelegge all morroa heller.

Jeg begynte etterhvert å bli ganske sulten og tørst, og var på utkikk etter et sted jeg kunne spise. Litt «treig i avtrekkeren» som jeg kan være, så ble det veldig mange steder jeg titta på menyen til og bare gikk videre. På vei tilbake til Malaga Centro-Alameda (togstasjonen min) håpet jeg å finne et sted jeg kunne få noe å drikke og spise. Det var ikke akkurat noe mekka for spisesteder, så jeg endte med å gå i motsatt retning i byen, inn i en sidegate hvor det foregikk en masse veiarbeid for øyeblikket. Det virket også som de hadde funnet noen forhistoriske ting underveis, så det hadde vel stoppet opp en del av arbeidet tenker jeg. Men før jeg visste ordet av det fant jeg et sted jeg ihvertfall kunne ta meg en øl.

Pub’en som jeg var litt usikker på om var meksikansk eller spansk het «El Chiquito» og hadde i tillegg uteservering. Jeg gikk inn for å bestille meg en øl, så til min store glede at de hadde «Alhambra especiale» på tappekran. Så jeg bestilte en stor øl. Han forsvant bort til en fryser og hentet et lite glass. Stor øl, sier jeg, på engelsk da selvfølgelig. Han skjønte ingenting og jeg prøvde å vise med hendene at jeg ønsket en større øl. Han tok frem et halvlitersglass og spurte om det var ok, perfekt sa jeg! Det var en medio eller medium beer fikk jeg beskjed om. Jaja tenkte jeg, han her kan ikke et ord engelsk, men jeg får meg ihvertfall en halvliter Alhambra espesicale, så jeg er fornøyd! Jeg betalte for øl’en og satt meg ute for å kose meg med øl’en!

Det var mange timer siden jeg hadde drukket noe, så det var helt nydelig med noe å drikke! Etter en liten stund kom bartenderen ut med en liten «snack» til meg. Det  var et lite rundstykke eller hva det kan kalles med noe skinke imellom. Rundstykket var varmt og det smakte fortreffelig ved siden av øl’en. Det var på huset fikk jeg beskjed om, tilbehør til øl’en jeg hadde bestilt. Okay tenkte jeg, det er jo hyggelig. Ønsker han egentlig at jeg skal kjøpe noe å spise, ønsker han jeg skal kjøpe flere øl eller ønsker han bare å være hyggelig. Uansett hva som var hans tanke så fungerte det ihvertfall. Jeg bestilte meg en halvliter til og jaggu kom han ikke med enda mer snacks til meg!

Som om ikke å bestille en stor øl var stor nok, nå skulle jeg jaggu prøve meg på å bestille noe mat også. Jeg spurte først om han hadde en meny, den fant han frem. Men den stod jo selvfølgelig bare på spansk. Det værste var at han mer eller mindre ikke kunne et eneste ord engelsk. Men etter litt kåling kom vi frem til at jeg skulle ha en baguett med bacon og tomater. Det var ihvertfall det det endte opp med. Hvor mye? spør jeg, men blir bare vinket ut med halvliteren mens han lager maten til meg. Etter en liten stund kommer han ut med baguetten og en regning på 5 euro for både halvliteren og baguetten. Hva? Ikke mer enn 5 euro? Såvidt jeg kunne se på menyen jeg hadde hatt i hånda så det ut som den kostet 5,50 euro alene. Mulig det var noe helt annet, jeg aner rett og slett ikke. Spansk er ikke min sterke side. Men jeg fikk ihvertfall både baguetten og halvliteren med øl for 5 euro. Dette kan bli morro, tenkte jeg.

Til neste øl bestilte jeg «tapas» (han kalte det ihvertfall det) med noe som kunne se ut som spanske kjøttboller. Jeg ble igjen vinket ut og han kom med både tapas med spanske kjøttboller og noe annet snacks til meg som var sammen med øl’en. Dette kostet 3,80 euro. Det smakte ihvertfall veldig godt, både det jeg hadde fått med som «ekstra» til øl’en og de spanske kjøttbollene. Det er vel ikke til å stikke under en stol at jeg begynte å komme i godt humør etterhvert. Til neste runde bestilte jeg «tapas» med noe annet som jeg pekte på i disken, aner til dags dato ikke hva det var. Noe kjøtt som smakte godt ihvertfall! Denne gangen fikk jeg ikke noe «ekstra» til øl’en. De siste halvliterne mine kjøpte jeg uten noe «tapas» ved siden av, blant annet for å finne ut hvor mye de faktisk tok for en halvliter med Alhambra espesiciale. 2,30 euro var svaret, det til vi 18 norske kroner! Den siste «snacksen» jeg fikk for kvelden var bare med ost imellom, det var i grunn forholdsvis kjedelig i forhold til hva jeg hadde fått/kjøpt tidligere i kveld. Men allikevel gøy å få noe ekstra å bite i når man kjøper en øl da! Ekstra spesielt på tanke på at jeg bare betalte 18 kroner halvliteren i kveld!

Når jeg valgte å ta kvelden på «El Chiquito» i kveld hadde jeg hatt det så hyggelig og fått så god service at jeg ville takke bartenderen for i kveld. Han gliste og virket veldig fornøyd. Jeg fortalte at jeg skulle tilbake til Fuengirola, og da spurte han om jeg skulle med buss eller tog. Jeg hadde ikke da forventet at han skulle finne ut hvor jeg skulle gå for å komme meg til togstasjonen. Dum som jeg var fulgte jeg instruksjonene jeg fikk. Vanligvis ville jeg gått slavisk samme vei tilbake som jeg kom, det fungerer jo alltid, ikke sant? Veibeskrivelsen jeg fikk derimot endte ikke opp på Malaga Centro-Alameda som var min togstasjon. Jeg prøvde derfor å spørre noen om veien til Malaga Centro-Alameda, togstasjonen. Jeg fikk etterhvert en veibeskrive som endte opp på togstasjonen. Men det var jo sentralbanestasjonne, det var ikke den jeg skulle til.

Jeg skulle til den «lille» stasjonen som gikk til Fuengirola alene. Så jeg spurte ei dame i informasjonen på togstasjonen og fikk beskjed om å gå ut og til høyre, det var neste stasjon fikk jeg beskjed om. Men herregud og jeg gikk frem og tilbake i Malaga for å finne denne stasjonen. Etterhvert spurte jeg enda en person om hvor det kunne være, og da ble jeg sendt i motsatt retning igjen. Man kan mildt sagt si at jeg har vært forvirra i kveld hvor jeg skulle finne denne stasjonen. Men etterhvert så begynte jeg å gå litt mer «innover» i byen og fant etterhvert den «tørrlagte» elva som jeg hadde tatt bilder av tidligere i dag. Da må jeg vel begynne å nærme meg, tenkte jeg.

Jeg klarte derimot ikke å finne det som så ut som et gammelt postbygg, men fant en slik «nedgang» (til togasjonen) som jeg hadde kommet opp av når jeg ankom Malaga. Det stod også Malaga Centro-Alameda på den, så jeg regna med at det bare var inngang fra den andre siden av sporet eller noe lignende. Endelig hadde jeg funet frem til togstasjonen som jeg hadde brukt en evighet på å finne frem til i kveld! Jeg hadde heldigvis beregnet meg litt god tid når jeg forlot El Chiquito og rakk toget til Fuengirola kl 22.00. Siste tog var kl 22.30, så jeg kunne ikke ha rota så fryktelig mye mer rundt i Malaga før det hadde gått galt. Men i tillegg til at jeg valgte å ikke gå tilbake den samme veien som jeg hadde gått til El Chiquito, var det nå også mørkt, og alt ser jo annerledes ut i mørket.

Jeg fikk kjøpt meg en billett til Los Boliches til 2,95 euro og slo meg til ro med at nå var hjemreisen redda. Toget fra Fuengirola kom ca kl 21.50, og så fort destinasjonen på toget endret seg fra «Malaga centro» til «Fuengirola» gikk jeg ombord og slappet av. Det var utrolig deilig å endelig være fremme på toget som skulle bringe meg tilbake til hotellet i Los Boliches, like utenfor sentrum av Fuengirola. Togturen tok nå også nærmere 50 minutter, så det var bare å sitte å slappe av, følge med på «trafikken» om bord i toget og ta livet med ro. Vannblemma på høyrebeinet mitt hadde vært ganske plagsomt tidligere på kvelden, og jeg skal virkelig love dere at det var jævlig å begynne å gå igjen etter å ha sittet rolig i en time. Følte meg som en skikkelig krøpling der jeg stabbet meg opp til hotellet. Jeg så frem til å sette meg ned foran pc’en, slå av en prat på msn og slappe av litt. Men det var overhodet ikke noe liv i det trådløse nettet i kveld.

Det vil si, jeg fikk logget på det trådløse nettet, men internett fikk jeg ikke tilgang til. Jeg får ikke tilgang til radius-serveren som skal godkjenne mitt brukernavn og passord. Tok derfor med meg pc’en ned til resepsjonen for å sjekke om det var noen problemer med internett i kveld. Og det var det, det satt allerede to nede i lobbyen som fikk låne nettforbindelsen til hotellet. Det samme gjorde jeg en liten periode. Før jeg gikk opp på hotellet for å klargjøre dagens bilder og skrive dette innlegget. Nå tenkte jeg å ta en tur ned til lobbyen igjen for å publisdere dette innlegget, slik at det er i boks før jeg går og legger meg for i kveld. Nå er jeg litt spent på hvordan høyrebeinet mitt er i morgen. Det er mulig jeg gjør lurt i å ta det med ro og droppe Torremolinos i morgen. Men vi får se hvordan det er i morgen.

Men avslutningsvis kan man vel si at jeg slapp med skrekken i dag. Det var mildt sagt en ubehagelig opplevelse jeg ble utsatt for, noe som sikkert kommer til å sitte i en stund, men til syvende og sist kan man nok si at jeg hadde litt flaks i uflaksen. Ingenting er tapt, ingenting er forsvunnet og jeg om egentlig ganske heldig ut av det. Jeg kunne selvfølgelig ha tenkt meg å vært foruten denne erfaringen, men det er lett å si nå. Får bare prise meg lykkelig over at det tross alt gikk bra. Men litt pinlig berørt og flau må jeg vel få lov til å føle meg. Jeg var på ingen måte overbevist om at jeg turte eller ville fortelle dette til noen når det nettopp hadde skjedd. Syntes det var utrolig flaut og følte meg litt «voldtatt». Det er nok å misbruke det ordet, men dere skjønner sikkert hva jeg vil frem til. Til neste gang vi snakkes, sov godt!