Max Manus

I kveld har jeg sett Max Manus på Blu-ray for andre gang. Filmen har blitt en av de største suksessene i moderne norsk filmhistorie og vi har nok ikke sett noe så stort siden den første Elling-filmen. Jeg hadde derfor lyst til å se den igjen i kveld for å kunne skrive noen ord om filmen. Første gang jeg så filmen hadde jeg besøk og da ble det ikke til at jeg skrev noe. Men i kveld har jeg vært alene og da er det litt lettere å sette seg ned og skrive litt. Filmen har fått ekstremt mye omtale både før og etter kinopremieren, og det ikke uten grunn. Det er første gang noe slikt har blitt laget i Norge, og i tillegg om våre egne motstandsmenn under 2. verdenskrig med Max Manus i spissen.

«Filmen bygger på den virkelige historien om motstandsmannen Max Manus (1914-1996) – soldat i Kompani Linge i de frie norske styrkene i England og senere storsabotør i Norge under krigen 1940-45. Tre av de mest spektakulære aksjonene Manus deltok i blir gjenskapt, inkludert den nervepirrende senkingen av det notoriske fange- og transportskipet Donau. Hovedrolleinnehaver Aksel Hennie maler et ærlig portrett av en komplisert mann med stor skyldfølelse og indre demoner i hopetall. Filmen skildrer også forholdet til den vakre motstandsorganisatoren Tikken Lindebrække, som fikk utvikle seg gjennom en rekke turer over grensen.

Manus har blitt kalt Norges første "hippie". Han kuttet ut skolen 14 år gammel, dro til sin onkel på Cuba og fortsatte så til Chile, der han livnærte seg ved å selge blomster. Senere gikk han til fots over Andesfjellene. I filmen møter vi Max første gang under vinterkrigen i Finland 1940, hvor han sloss som frivillig mot russerne. Da våpenhvilen ble inngått i mars ble alle frivillige sendt hjem, og Max ankom Oslo tidsnok til å se tyskerne marsjere inn i byen 9. april.

Max Manus er et usminket krigsdrama om en av Norges mest kjente sabotører. Filmen tar oss med på noen av de aller dristigste sabotasjeaksjonene under annen verdenskrig og gir et bilde av personene bak hendelsene, valgene som måtte tas og konsekvensene av krig. Manuset er skrevet av Thomas Nordseth Tiller, mens Joachim Rønning og Espen Sandberg har stått for regien. Med mer enn 140.000 kinobesøkende i åpningshelgen satte filmen ny norsk rekord.» (sitat platekompaniet.no)

Første gang jeg så filmen tok det en stund før jeg kjente igjen Nicolai Cleve Broch. Jeg har aldri sett han blond før og det var nok ikke før jeg hørte han prate at jeg skjønte hvem det var. Det er flere skuespillere som spiller veldig bra i Max Manus, deriblant Nicolai Cleve Broch, Agnes Kittelsen og ikke minst Aksel Hennie. Jeg innrømmer gjerne at jeg var seint ute med å se denne filmen, jeg venter som regel filmene kommer på dvd og Blu-ray. Men de som ikke har fått sett denne filmen enda, burde se og gjøre noe med det raskt!

Det har dog kommet litt kritikk for faktafeil i filmen og at enkelte av hendelsene visstnok aldri har funnet sted. Det henger jeg meg ikke opp i og tar dette som det det er, en film og ikke en dokumentar. For de som vil lese mer om dette ta en titt på wikipedia! Danmark er kanskje ikke det første man tenker på når man hører om motstandskamp, men det er laget en tilsvarende film i Danmark som heter Flammen & Citronen. Den må jeg få kjøpt!