La busskurene stå i fred!

Jeg lurer på hvor mange ganger jeg har sett ett busskur ødelagt her i distriktet. Det vanligste er at glassrutene knuses og at de utsettes for tagging. På tanke på hvor mange busskur i distriktet som enten består av kun glass og stål eller som har minst ei glassrute, er det utrolig mye glass som knuses i løpet av ett år. Hvor mye koster dette samfunnet å utbedre til det kjedsommelige mon tro? Det var ikke lenge det nye busskuret i glass og stål i spor 6 fikk lov til å stå i fred før noen hadde sett sitt snitt i å knuse flere av glassene. Hva er egentlig gleden i å ødelegge disse busskurene til stadighet? Nå er et sikkert ikke de samme som gjør det hver gang over hele distriktet, men det er neppe nye personer hver gang.

Busskuret jeg i dag har tatt bilder av i Sandbækveien i Oredalen har ikke en eneste glassrute igjen. Det siste har tydeligvis blitt knust en av de siste dagene, siden ingen hadde ryddet opp i alle glasskårene enda. På meg virket det som om kommunen har gitt opp å bytte glassrutene i Sandbækveien, siden absolutt alle var borte. Det var bare en av dem som hadde blitt knust en av de siste dagene. Jeg forstår kommunen veldig godt. Hva er poenget med å sette opp nye glassruter hver eneste uke? De blir jo knust uka etter uansett. Det er sikkert ingen av de som ødelegger busskurene i distriktet som leser dette, men jeg håper ihvertfall at folk tar til vettet og lar dem stå i fred. De står der tross alt for at vi skal kunne stå og vente på bussen i le av vind, regn og snø. Det er ikke særlig hyggelig å stå i ett trekkfullt busskur som lekker inn både vann og snø, er det vel?

Ellers har det ikke vært noen store overraskelser i dag, jeg startet dagen med buss #160 i dag, men jeg rakk ikke å ta noen bilder av denne bussen i dag. Etter lunsj fikk jeg buss #167 som er en gassbuss av typen Volvo 7700. Dette er en lavgulvbuss igjennom hele bussen. Ikke som våre Volvo 8700 som bare er laventre (lavgulv frem til og med døra på midten av bussen). Denn bussen skiller seg ganske betraktelig ut fra våre andre busser. Selvfølgelig fordi den har gasstankene på taket, men også den høyere delen helt bak på bussen. Det er utrolig hvordan de har klart å plassere motoren og alt helt bakerst i bussen og oppå taket. I motsetning til våre andre busser sitter sjåføren mye lavere og det føles derfor også ganske annerledes å kjøre disse bussene enn våre «vanlige» busser.

Men disse bussen har også litt trangere førermiljø enn hva vi er vant til og det er brått krise hvis man skal ha med seg en ekstra pose, f.eks Clas Ohlson-posen jeg hadde med meg i dag. Jeg var veldig skeptisk til om jeg skulle ta turen innom Clas Ohlson før jeg skulle kjøre denne bussen, eller om jeg rett og slett skulle vente til etter jobb i dag. Men jeg tok sjansen på at jeg skulle få plass. Det gikk med et nødskrik, det var heldigvis ikke så fryktelig mye i den posen.

Men jeg fikk tid og anledning til å ta noen bilder av buss #167 i dag. Når jeg hadde den sist torsdag regnet det i bøtter og spann, og da ble det ingen bilder. Men i dag klarte jeg å ta bilder mellom regnbygene. Vi har nå også fått en «Vi kjører på miljøvennlig BIOGASS» destinasjon som jeg selvfølgelig måtte bruke når jeg skulle ta bildene på Øra i dag! På bildene når  jeg står i Sandbærveien bruker jeg den ordinære destinasjonen. Men her har det helt klart skjedd en feil med rutenummeret. Den har en for stor skrifttype og man ser bare deler av nummeret. Håper dette blir rettet opp snart, for slik som det er nå ser det bare teit ut. Det har vært ett utrolig ustabilt vær i dag. Det har regnet, vært opphold og solskinn om hverandre. Ikke særlig å bli klok på med andre ord. Jeg fikk også tatt ett kjapt bilde med mobilen oppå Fredrikstad-brua som viste hvor utrygt og mørkt det så ut der og da. Det tok ikke mer enn et par sekunder før himmelen åpnet seg og det regnet stående regn!

Dagen avsluttet som vanlig med skolekjøring med buss #94 i dag. Vår eldste buss for øyeblikket. Jeg tror det er en 1994-modell og den begynner virkelig å bli lat i bakkene nå. Her er det bånn gass hele tiden for at det skal skje noe. Til en forandring hadde jeg billettmaskin på denne skoleturen (bussen brukes bare til skolekjøring og pga manko på billettmaskiner har denne vært uten billettmaskin lenge). Det resulterte i mange elever som måtte rote frem skolekortet sitt. Dette tok da selvfølgelig lengre tid enn vanlig og mange som ble overrasket over at jeg hadde billettmaskin igjen. På Slevik skole var det 14 betalende elever i dag, og dette tar selvfølgelig ganske mye lengre tid enn om elvene bare går rett inn i bussen. Jeg var derfor spent på om jeg kom til å møte rutebussen ned i Øyenkilen i dag. Jeg har som regel pleid å klare meg akkurat. På de trangeste partiene ned til Øyenkilen er det ikke noe særlig å møte en buss nemlig. Men etter å ha tatt en titt i ruteheftet, har mellomtiden til rutebussen i Øyenkilen blitt flyttet fra 14.25 til 14.35. Jeg så derfor ikke noe til rutebussen før jeg kom til Dahle-bakken, hvor jeg svingte inn mot Kjenne.