Blåmandag

Mandager pleier aldri å være hyggelige, jeg synes ihvertfall det er utrolig kjipt å starte på en ny uke etter å hatt en alt for kort helg. Men det er nå sånn det er og man har ikke noe valg enn å innfinne seg med det. Med unntak av de mandagene man har ferie da, selvfølgelig. DET er mandager jeg kan like. I dag gikk ikke akkurat alt på skinner. Jeg hadde til dags dato ikke forsovet meg en eneste gang etter at jeg begynte som bussjåfør i september 2006. Men det må være en første gang for alt, selv om akkurat det å forsove seg er noe som er helt greit å slippe. Men i dag var altså min dag.

Jeg hadde stilt vekkerklokka som normalt til kl 05:50 når jeg gikk og la meg i går og alt var i skjønneste orden. Men, den må jeg ha slått av i søvne. Jeg kan ikke huske å ha hørt vekkerklokka og heller ikke å ha slått den av. Jeg våknet nemlig og titta på klokka i morges og til min store forskrekkelse var den 06:44! Det vil si at jeg hadde forsovet meg med 54 minutter og hadde 6 minutter til jeg skulle være på jobb! For en del arbeidsplasse er det kanskje ikke så veldig krise å komme litt for seint, men når bussen skal gå og passasjerene skal på jobb, er det veldig mye mer krise med en gang. Det er ikke bare bare å få tak i en annen sjåfør og få bussene i gang i løpet av noen få mintter heller.

Jeg måtte derfor snu meg rundt i full fart og hive på meg uniformen og komme meg ut i bilen så fort som mulig. Det eneste jeg fikk tid til var å fylle på vannflaskene jeg har med på jobben. Jeg fikk ikke spist frokost, jeg fikk ikke smurt meg matpakke, jeg glemte å pusse brillene og fikk heller ikke tatt en liten tur på internett som jeg pleier å gjøre om morgenen. I tillegg pleier jeg å beregne meg 20 minutter å kjøre ned til garasjen, noe som i seg selv bare tar 10 minutter. Etter 10 minutter satt jeg utrolig nok i bilen og var på vei til jobb. Det er helt utrolig, men jeg glemte faktisk ingenting. Det hadde jo vært typisk om jeg hadde glemt klokka, mobilen eller lignende.

Når det først var så uheldig å forsove meg med så mye som 54 minutter, hadde jeg griseflaks med at jeg skulle hente buss på Nesset på Vesterøy i dag for å kjøre ett Vesterøy-skift. Men egentlig skal vi møte opp i garasjen for å krysse oss av oppmøtelista, kjøre en minibuss ut til Nesset for så og starte opp stor buss og tomkjøre ut til Skjærhalden. I dag hoppet jeg elegant over det og ringte bare ned til jobben og fikk dem til å krysse meg av på lista og kjørte privatbilen ut til Nesset. Jeg møtte et par kollegaer (i buss) på veien, og de lurte nok litt på hvorfor jeg var så seint ute.

Endelig ute på Nesset var det bare å få startet opp bussen som ventet på meg og vente på at lufttanker og luftfjørene hadde fått nok luft og sette kurs mot Skjærhalden. Litt stressa må jeg innrømme at jeg var, klarte å knote litt ekstra med destinasjonsskjermen i dag og det ble masse krøll. Men fikk det omsider til å stå 365 Skjærhalden som destinasjon til slutt. Når jeg endelig snudde i rundkjøringa ved bakeren på Skjærhalden var klokka 07:40. Det vil si at jeg kom akkurat i tide til dagens første avngang kl 07:40! Må innrømme at jeg aldri hadde trodd det når jeg starten dagen i dag. Men synes jeg har all grunn til å være fornøyd med at jeg klarte å redde dagen etter å ha forsovet meg i 54 minutter!

Men må innrømme at jeg har vært litt «bakpå» i hele dag og ekstraordinært trøtt. Jeg har egentlig sovet lengre enn normalt, men dette er på ingen måte en fin måte å våkne og starte dagen på. Det er rett og slett for jævlig, spør du meg! Men heldigvis ble dagen i dag ganske kort når jeg slapp skolekjøringa på tampen av skiftet. Kl 13 var jeg ferdig i Bratte Bakke. Da var det bare å tomkjøre tilbake til Nesset og parkere og kjøre privatbilen hjem! Håper dette ikke skjer igjen!