Jeg hadde en liten tur til Ravneberget fort mot slutten av mars for å teste et nytt objektiv jeg hadde kjøpt pent brukt fra Stavanger foto. Objektivet er et Nikon 17-55 mm F2.8 ED som er ment å bruke til de DX / APS-C speilreflekskameraene jeg har. Et slikt objektiv tilsvarer 25,5 til 82,5 mm omregnet til fullformat. Det var på ettermiddagen og bildene ble tatt fra 16.27 til 17.28 og med overskyet vær var det derfor ikke det aller beste lyset. Og da tenker jeg ene og alene om mengden lys. Siden jeg ikke har VR på dette objektivet, bør jeg ikke bruke lukkertider lengre enn 1/30 dels sekund. Skulle jeg ha behov for mer lys er det enten ved å justere opp ISO eller større lukker. Jeg brukte i utgangspunktet blender F5.6 når jeg tok disse bildene, men noen er tatt på F4 og noen er tatt på F2.8. Jeg tok ganske mange testbilder med F2.8 i tillegg til F5.6 jeg brukte mest. Ene og alene bare for testens skyld. Jeg har valgt å bruke noen få av F2.8 bildene også.
Jeg har vært på Ravneberget fort og tatt bilder tre ganger tidligere. Den første gangen var i februar 2014, den andre gangen var i september 2015 og den siste gangen var med bobilen i februar 2020. Sistnevnte var når jeg plutselig får besøk av en fengselsbetjent fra Ravneberget fengsel som lurte på hva i granskauen, bokstavelig talt, jeg gjorde der. Les gjerne mer om det i kortreist tur med bobilen til Fløterveien – Visterflo, Ravneberget fort og Pæddekummen! Jeg tok bare turen med bilen denne gangen for å ta litt testbilder med det nye objektivet jeg hadde kjøpt pent brukt fra Stavanger foto. Jeg tar uhyre sjeldent testbilder bare for testbildenes skyld. Jeg vil helst ta bilder som jeg faktisk kan bruke til noe og som er reelle bilder og motiver som jeg ville tatt under normale omstendigheter. Jeg har aldri noensinne kommet hjem med bilder som jeg ikke kan bruke til noe, selv om et objektiv kanskje har gått i retur pga en eller annen teknisk feil. Men dette objektivet var uten tvil en keeper!
Det er på ingen måte en ny konstruksjon fra Nikon, men det er Nikon sitt profesjonelle objektiv til deres DX-kameraer. Nikon 17-55 mm F2.8 ED kom på markedet tilbake i 2003 når de profesjonelle speilrefleksene til Nikon fortsatt brukte APS-C (DX) sensorer. På den tiden hadde vi Nikon D2H med en 4.1 megapixel sensor som kom i juli 2003 og Nikon D2X med en 12.4 megapixel sensor kom i september 2004. Det var faktisk først i august 2007 at Nikon kom med sitt første speilrefleks med fullformatsensor, deres Nikon D3 med en 12 megapixel sensor! Dette ble sett på som en revolusjon i fotobransjen og D3-serien med profesjonelle kameraer har blitt sett på som noe av det beste Nikon har laget noen gang. Nå har det kommet nyere og bedre kameraer i etterkant selvfølgelig. Men dette var et virkelig stort skritt opp og frem for Nikon! Nikon D3S, fortsatt med 12 megapixler, kom i oktober 2009 og Nikon gjorde store forbedringer når det kommer til egenskapene til bildesensorene i dårlig lys. Og Nikon D3S ble sett på som en “low light king” og gjør det bra den dag i dag. Jeg har et Nikon D3S selv, kjøpte det fra Stavanger foto sist sommer og har brukt det på flere turer og bildene kameraet leverer står ikke tilbake etter dagens standard! Bildefilene er litt mindre naturlig nok, siden bildesensoren bare er på 12 megapixler. Det betyr at bildene er på 4.256 x 2.832 pixler.
Nå sporet jeg fullstendig av her, men det er ikke uvanlig når jeg først begynner å skrive i vei. På denne turen derimot er det mitt gamle trofaste Nikon D7000 som jeg kjøpte tilbake i 2012 som er med på tur. Må si at Nikon 17-55 mm F2.8 ED objektivet er en fryd å jobbe md! Rask autofokus og bygget som en tanks! Veier litt mer enn de andre objektivene jeg bruker til dette kameraet. Men det gjør ingenting. Jeg var litt spent på hvor stort og tungt dette objektivet ville være til dette kameraet, som er litt mindre enn de andre speilrefleksene mine, spesielt i forhold til Nikon D3S. Men førsteinntrykket, og det inntrykket har jeg fortsatt, det føltes rett og slett helt perfekt. Det skal være litt størrelse og tyngde i fotoutstyret, både for at det skal være ergonomisk godt å holde i og lett å holde stødig. Men siden jeg var litt sent ute denne ettermiddagen mot slutten av mars hadde jeg litt dårlig tid for å benytte meg av resten av det dagslyset jeg hadde til rådighet. Og dette må jeg si er et veldig godt eksempel på at skyer på himmelen er mye bedre å ta bilder i enn når man har sol fra skyfri blå himmel!
Herregud for en fantastisk stemning! Skyer med struktur, stemning, farger og ikke minst en solnedgang ned mot horisonten som farger opp det hele litt ekstra! Det er slik jeg foretrekker det, uten tvil! Foruten to turgåere som kom gående tvers igjennom fortet med kort tid imellom så var jeg alene på Ravneberget fort denne ettermiddagen! Jeg vil påstå at dette er de beste bildene jeg har tatt av Ravneberget fort hittil. 3 av 4 turer har faktisk vært med akkurat det samme kameraet. Den forrige turen når jeg var her med bobilen hadde jeg med meg mitt Sony RX100 III kompaktkamera bare. Lyset og stemningen er en ting, men en annen ting er at jeg redigerer nok bildene mine litt annerledes nå enn jeg gjorde tilbake i 2014 og 2015. Jeg hadde en periode hvor jeg tok bilder i HDR og i JPG-format, men nå er det NEW / RAW for alle penga og jeg gjør den redigeringen som trenges i Adobe Lightroom.
Det er ikke så mye jeg gjør, men jeg justerer lys, kontrast, booster fargene litt, bruker litt graderte filtre for å f.eks gjøre himmelen litt mørkere og legger på litt vignettering. Vignettering er noe objektiver ofte har per default, spesielt hvis man bruker de største blenderne (full åpning), det sees som et lystap ut mot hjørnene av bildene. Jeg har aldri gjort noe for å fjerne dette, jeg legger ofte heller på litt mer. Synes det ofte er en nice touch. Så selv om det kanskje ha se ut som bildene mine er HDR, så er det altså ikke det. Det er ett bilde som er tatt i NEF (Nikon sitt RAW-format) og bare redigert utifra det ene bildet. Bildene i NEF har høy dynamisk omfang og man kan justere de mørke områdene opp ganske mye og de lyse områdene ganske mye ned. Med mindre man har blåst de lyse partiene helt ut da, slik at de ikke inneholder noen detaljer lengre. Eller overeksponerer de lyse partiene som det som oftest kalles. I tillegg retter jeg opp horisontene (hvis jeg ikke har holdt kameraet helt i vater) og fjerner eventuelle støvflekker som måtte være på sensoren som har kommet med på bildene).
Mot slutten av runden på Ravneberget fort måtte jeg også ta noen bilder med Nikon 10-24 mm objektivet jeg hadde med meg. Jeg er ekstremt glad i å jobbe med ultravidvinkel, så jeg klarte ikke å la være. Men mesteparten av bildene er tatt med Nikon 17-55 mm F2.8 ED objektivet. Av de 134 bildene jeg har valgt å bruke denne gangen er 28 av dem tatt med Nikon 10-24 mm objektivet. Siden jeg hadde Nikon 10-24 mm objektivet på kameraet, så ble det en runde fra stilling til stilling på Ravneberget fort på nytt. For å ta nye bilder med et helt annet perspektiv enn det man får med 17-55 mm objektivet. For å sette ting i litt perspektiv, med 10 mm på kameraet har jeg en bildevinkel på 109 grader, men med 17 mm på kameraet har jeg en bildevinkel på 79 grader. Det sier litt om hvor mye mer man får med når man skal ta bilder av motiver som er nærme. I tillegg fremstår den delen av motivet som er nærme kameraet som mye større enn det som er lengre bak i motivet.
Dette var på ingen måte en historisk gjennomgang av Ravneberget fort eller noe om detaljene om fortet, det har jeg skrevet om tidligere hvis dere ønsker å ta en titt her:
Ny tur til Ravneberget fort (31.10.15)
Ravneberget fort i HDR (27.02.14)
Siste kommentarer: