juni 2018 archive

Karl X Gustavs mur på Öland

Fra kyst til kyst, tvers over hele Öland, syd på øya, ble det i 1653 bygd en 2 meter høy mur i kalkstein. Noen hevder at det var for å sørge for at tilgangen til hjort under kongens jakt var god, men det var nok mer en måte på å markere hans revir og avstand til menigmann. Men det er et imponerende syn den dag i dag. Den er kun avbrutt av den østre og vestre veien som går på langs på Öland. Selv om jeg ikke så noe hjort når jeg var ved Karl X Gustavs mur på påskeaften, var det uten tvil et sterkt skille ved denne muren. På den ene siden var det full vinter, mens på den andre siden var det ihvertfall litt antydning til vår. Ihvertfall tett inntil muren! Dette stoppet var ikke noe jeg hadde planlagt på forhånd, men det er vanskelig å ikke få det med seg når man kjører sydover på Öland!

Les mer

Permalenke til denne artikkelen: https://www.kak.net/2018/06/16/karl-x-gustavs-mur-pa-oland/

Forsvarsbunker og Kvarnkrogen i Grönhögen på Öland

Videre på vei sydover skulle jeg forbi både en Kvarnkrog og en forsvarsbunker i Grönhögen. Dette er den andre “vindmøllekroa” jeg besøker som er stengt for sesongen. Så det er dårlig med servering å få. Denne vindmølla er også av holländertypen hvor bare toppen av vindmølla kan roteres etter vindretningen. Før jeg dro til Öland hadde jeg ikke gjort noe forarbeid i forhold til å finne bunkere eller rester etter et forsvar på øya. Men det gjorder jeg når jeg først hadde kommet ned til Öland. For et eller annet måtte vel finnes på øya? Og det stemte selvfølgelig. Forsvarsbunkeren rett syd for Grönhögen ligger rett ved veien og er ikke noe problem å finne. Men å gå ned i “Kaptenbunkeren” var helt umulig når jeg besøkte den. For trappa ned til inngangen var jo fullstendig fylt med snø! Om det var noe interessant å se der nede vet jeg heller ikke. Det er mulig man bare kom til en låst panserdør.

Les mer

Permalenke til denne artikkelen: https://www.kak.net/2018/06/16/forsvarsbunker-og-kvarnkrogen-i-gronhogen-pa-oland/

Gettlinge gravfält på Öland

Neste stopp ble Gettlinge gravfält som ligger på sødre Öland. Gettlinge gravfält er en av de største på Öland og strekker seg over nesten to kilometer! Gravfeltet ligger langs øyas vestre vei mellom byene Gårdstorp, Gettlinge og Klinta. På gravfeltet fantes det opprinnelig omkring 250 graver. I dag gjenstår mer enn 200. De fleste er stensettinger fra yngre bronsealder og jernalderen. I kvadratiske eller runde stensettinger har man funnet stenkister med ubrente skelett. Omkring år 1900 ble 15 av gravene undersøkt. Det var kun menn som hadde blitt begravd og noen inneholdt våpen, men de fleste hadde blitt plyndret. Den best bevarte graven bestod av ti kalsteinheller og et dobbelt lag med dekkesteiner. Den døde hadde blitt lagt i graven sammen med sin hund, to spyd, et skjold og sporer. Denne gravformen er fra første århundre etter Kristus. Gravfeltet ble brukt gjennom 2000 år, fra år 1000 før Kristus og til år 1050 etter Kristus. På øyas vestside finnes flere gravfelt og den største med omkring 300 grader ligger i Ås ved Ottenby. Et annet stort gravfelt finnes ved Mysinge.

Les mer

Permalenke til denne artikkelen: https://www.kak.net/2018/06/16/gettlinge-gravfalt-pa-oland/

Karlevistenen på Öland

Runesteinen Karlevistenen skal være Ölands eldste og Sveriges merkeligste runestein. Den står på en åker i Karlevi nær Kalmarsund, ikke langt fra Karlevi stenkvarn. Ifølge wikipedia skal det være en steinblokk på 1,3 meter som trolig er fra vest for Oskarhamn. Den er trolig reist rundt år 1000, kanskje mot slutten av 900-tallet etter en dansk høvding. Sibbe den gode eller Sibbe den vise, sønn av Foldar. Steinen står på sin opprinnelige plass fortsatt og i følge en tegning fra 1600-tallet fremgår det at den har stått mellom to gravhauger. Ifølge påskriften på steinen skal den døde blitt gravlagt i den ene av de to. At steinen står på en øde øy tyder på at Sibbe døde på ferden forbi og ble gravlagt av sitt følge på dette stedet. Noen mener at steinen har blitt reist av daner som var på vei hjem etter å ha deltatt i slaget ved Fyrisvallarna utenfor Uppsala i år 985. Daner er betegnelsen på et nordgermansk folk i området som i dag er sørlige Sverige og Danmark. Fra slutten av middelalderen ble daner som betegnelse erstatter av dansker. Danene er altså forfedrene til dagens dansker.

Les mer

Permalenke til denne artikkelen: https://www.kak.net/2018/06/16/karlevistenen-pa-oland/

Da jeg ble innelåst i Karlevi stenkvarn på Öland

Da jeg kom til Karlevi stenkvarn og svingte inn på gården der, så fikk jeg inntrykk av at jeg hadde kjørt inn på gårsplassen til et privat hus, så jeg rygget pent ut igjen og parkerte litt lengre ned i gata. Det var ikke lange biten å gå, så det var ikke noe problem. Men det er ikke så rart at jeg fikk inntrykk av at jeg kjørte inn på gårdsplassen til en privatperson, for Karlevi stenkvarn er privateid og har vært det i alle år. Karlevi stenkvarn har hatt en del forskjellig eiere siden 1860-tallet. Nåværende eiere har bodd på stedet siden 2005! Det er ganske mye informasjon om Karlevi stenkvarn på vindmøllas hjemmeside! De eierne man har oversikt over daterer seg tilbake til 1878. Før nåværende eier kjøpte stedet hadde det vært to runder med eiere som ikke hadde blitt boende så veldig lenge, når man innså hvilket arbeid det var med å holde vindmølla vedlike.

Les mer

Permalenke til denne artikkelen: https://www.kak.net/2018/06/16/da-jeg-ble-innelast-i-karlevi-stenkvarn-pa-oland/

Vindmøllenes kongefamilie på Öland: Kvarnkungen, Drottningen og Kronprinsen

På påskeaften tok jeg turen til rene kongefamilien av vindmøller på Öland. Ved Färjestaden finner man Kvarnkungen, Drottningen og Kronprinsen. Kvarnkungen er en stor stubbkvarn, Drottningen er en vindmølle av Holländertype og Kronprinsen er en mindre stubbkvarn slik som bøndene hadde på hver sin bondegår til sitt daglige behov for å male mel. De to store, Kvarnkungen og Drottningen var såkalte tullkvarn som ble drevet av en møller til kommersielt bruk. De to store vindmøllene kan man også ta turen inn i, hvis man ønsker det. Og det gjorde jo selvfølgelig jeg! Det er rett og slett bare å åpne døra og gå inn. Det var ikke noe rush av trafikk på påskeaften, så jeg var alene i begge vindmøllene!

Les mer

Permalenke til denne artikkelen: https://www.kak.net/2018/06/16/vindmollenes-kongefamilie-pa-oland-kvarnkungen-drottningen-og-kronprinsen/

Fyret Långe Erik på Öland

Helt nord på Ölands norra udde finner man fyret Långe Erik som offisielt egentlig heter Ölands norra udde. Långe Erik ble bygd i 1845 og er et 32 meter høyt fyr som er bygd i kalkstein. Fyret var ikke åpent når jeg var der langfredag i påska, men når det er åpent er det 138 trappetrinn opp til balkongen rett under selve fyrlykta på toppen. På 1940-tallet ble fyret elektrifisert som det heter og i 1976 ble fyret helautomatisert. Men den store gamle fyrlykta er faktisk ikke i bruk lengre. Det har blitt montert en liten fyrlykt på balkongen på fyret som er det som faktisk lyser på Långe Erik i dag. Det var jeg faktisk ikke klar over når jeg besøkte Ölands norra udde. Men det er utrolig hva man finner når man leser litt på nettet. Den originale fyrlykta ble erstattet av den lille fyrlykta på balkongen på 1990-tallet.

Les mer

Permalenke til denne artikkelen: https://www.kak.net/2018/06/16/fyret-lange-erik-pa-oland/

Fergeforbindelse fra Nabbelund på Öland til Gotland

På vei nordover på Öland hadde jeg også planer om å se andre ting enn vindmøller også, men Nabbelund var det helt tilfeldig at jeg svingte innom. Men i et kryss valgte jeg ihvertfall å svinge til høyre istedenfor å svinge til venstre. Litt tilfeldigheter skal til innimellom for å finne fotomotiver. I Nabbelund i Grankullaviken ble brukt til tømmertransport på starten av 1900-tallet og frem til 1950-tallet før virksomheten ble lagt ned. I 1959 ble det startet opp fergetrafikk mellom Nabbelund og Gotland. På Gotland har man både brukt Klintehamn og Visby som havn. Det er restene av den gamle trebryggen som jeg har tatt mest bilder av. Det er en mer moderne brygge der også. Destination Gotland startet opp fergetrafikk fra Nabbelund i 2007, men det ble kortvarig da denne forbindelsen ble lagt ned den 23. juli 2009 etter at to av rederiets ferger hadde kollidert i Nynäshamn. Gjestehavna og fiskehavna ble forøvrig lagt ned av Borgholms kommune den 18. mars 2008.

Les mer

Permalenke til denne artikkelen: https://www.kak.net/2018/06/16/fergeforbindelse-fra-nabbelund-pa-oland-til-gotland/

Vindmøller nordover på Öland

En av de tingene jeg på forhånd hadde bestemt meg for at jeg måtte få med meg på Öland, var alle vindmøllene de har på denne øya! Jeg hadde gjort en del forarbeid i å finne ut hvor alle disse vindmøllene befant seg på øya. Men det viste seg til syvende og sist at det egentlig var litt unødvendig. Hvis man drar til Öland uten å få med seg en vindmølle eller fire, så må man enten være blind eller ha havna på feil øy. De er rett og slett overalt! På midten av 1800-tallet fantes det ca 2000 slike vindmøller på Öland. Eller väderkvarn som det heter på svensk. Men selv om veldig mange av disse er borte i dag, finnes det fortsatt 355 vindmøller igjen på øya! Men jeg er allikevel glad for at jeg hadde gjort litt forarbeid i å finne ut hvor dem befant seg. For da var jeg 100% sikker på at jeg fikk med meg de stedene det var høyest tetthet av dem. Det kunne være seks eller flere vindmøller på et og samme sted. I tillegg finnes det mange enkeltstående vindmøller rundt hele Öland.

Les mer

Permalenke til denne artikkelen: https://www.kak.net/2018/06/16/vindmoller-nordover-pa-oland/

Tur til Öland i påska

Etter å ha vært i Stockholm i påska to år på rad, tenkte jeg at det kanskje var på tide å prøve noe annet. Etter å ha sett på litt forskjellige alternativer, endte jeg opp med å bestille en tur til Öland. Öland er Sveriges nest største øy, den største er Gotland. Men det tar både lengre tid og er dyrere å dra til Gotland. Og siden vi bare snakker om fire overnattinger, synes jeg det var fornuftig å starte med Öland. Dit kommer man med å ta turen over Ölandsbron og slipper å ta en ferge. Jeg har sett på Öland tidligere også, men jeg synes det har vært litt dyrt. Men i påska fant jeg noe til en fornuftig pris, i tillegg hadde jeg en bonuskode på 500 kroner etter turen til Stavanger i fjor. Den var det på tide å bruke opp før den gikk ut på dato.

Les mer

Permalenke til denne artikkelen: https://www.kak.net/2018/06/15/tur-til-oland-i-paska/