På vei tilbake etter å ha sett på Tysklands eldste bevarte pir i Ahlbeck stoppet jeg langs veien etter å ha kjørt ca en halvtimes tid ved et sted som heter Peenetal. Det er i nærheten av elven Peene. Så fort man har kjørt over brua fra øya Usedom er man nemlig i Peenetal. Sola var på vei ned og det var et fargesprakende show jeg bare måtte stoppe for å ta bilder av! Det er en stund mellom hver gang det er så fargerikt og fantastisk, så jeg benytter enhver anledning jeg får. Det er jo ikke hver gang det skjer man er på rett sted til rett tid. Og Peenetal viste seg å være rene gullgruva for å ta bilder av solnedgangen. Masse vann og “tuster” her og der som gjorde seg utrolig godt på bildene! Hvordan det ser ut her er nok veldig avhengig av vannstanden. Når man tar en titt på satellittbildene til Google maps, ser det veldig annerledes ut. Og jeg hadde litt problemer med å lokalisere stedet med en gang når jeg kom tilbake til Rügen og måtte finne ut av hvor jeg hadde tatt disse solnedgangsbildene.
Hadde jeg på det tidspunktet vært klar over at “Tidslinjen” min på Google maps vært aktiv, så hadde det jo selvfølgelig ikke vært noe problem å funnet ut. Når jeg går inn på “Tidslinjen” på Google maps, ser jeg nøyaktig hvor jeg har vært og hvor lenge jeg har vært der. Og når jeg sjekker dette opp mot når jeg tok første og siste bilde i Peenetal, stemmer dette nøyaktig. Når jeg kjøpte min forrige mobiltelefon, en Samsung Galaxy J5, tok det nemlig ikke mange dagene før jeg deaktiverte “Tidslinjen” for å slippe at mobiltelefonen skulle bruke unødvendig med strøm på dette. I tillegg hadde jeg vel ikke noe stort behov for at Google skulle logge hvor jeg er til enhver tid heller.
Men når jeg tilbakestilte min mobiltelefon til fabrikkinnstillingene i forkant av turen til Stockholm, glemte jeg visst å deaktivere “Tidslinjen” igjen. Dermed var den igjen aktivert. Det oppdaget jeg faktisk ikke før jeg kjøpte min nåværende Moto G5 Plus mobiltelefon. Og nå har jeg forøvrig bare latt den være aktivert. Jeg synes det er litt gøy å se på hvordan dagene utarter seg og hvor mye jeg kjører rundtomkring og frem og tilbake når jeg er på jobb. Med å studere en Tidslinje for en dag, kan jeg ganske raskt se hva slags skift jeg har kjørt på jobb. Så inntil videre har jeg bare lagt den være aktivert. I tillegg er det faktisk tilfeller hvor jeg har hatt nytte av å kunne gå tilbake og sjekke når og hvor jeg var på et gitt tidspunkt. Det var mye om “Tidslinjen” til Google maps.
I Peenetal tok jeg i løpet av 28 minutter ikke mindre enn 315 bilder. Det er 11,25 bilder i minuttet faktisk. Det er selv til meg å være ganske mye. Til sammenligning tok jeg 4,69 bilder i minuttet når jeg var i Peenemünde. Men når man tar bilder av solnedgangen skjer det veldig mye i løpet av kort tid. Det er også veldig vanskelig å ta noen få bilder av en solnedgang og så bare gå videre. For siden sola er på vei ned mot horisonten, skjer det veldig mye i løpet av kort tid. Fargene kan også endre seg ganske dramatisk. Jeg gikk også litt frem og tilbake i Peenetal for å variere motivet litt, ellers hadde det blitt fryktelig mange like bilder. Av de 315 bildene jeg tok har jeg plukket ut de 70 beste bildene. Men det inkluderer også 10 bilder av bilen. For jeg endte også opp med å ta ganske mange bilder av bilen med solnedgangen i bakgrunn. På dette tidspunktet var det ikke så mye spennende igjen av solnedgangen. For jeg prioriterte aldri bilder av bilen når himmelen mer eller mindre stod i brann midt under solnedgangen! Da var det å få de aller beste bildene av solnedgangen som var mitt eneste fokus!
Og det var ikke helt uproblematisk, for det var forferdelig store mengder med insekter her. Jeg måtte bevege meg en del frem og tilbake og veive med armene for å holde dem litt på avstand. Når jeg har sittet og redigert bildene mine, så har jeg sett at det er ganske mye svarte prikker i bildene, og dette er rett og slett insektene som har kommet med. Så lenge bildene ikke blåses opp på en vegg, så er det aldri noen som kommer til å legge merke til det. Isåfall burde jeg gå inn og redigere bort hver eneste insekt som ser ut som en svart prikk i bildene mine. Og da snakker vi hundrevis av små svarte prikker. Det er med andre ord ikke en jobb jeg gidder å gjøre når bildene nå i denne omgang “bare” skal publiseres på internett.
Til slutt avslutta jeg som nevnt å ta noen bilder av bilen. Og jeg endte opp med å plukke ut ti av disse bildene som jeg redigerte ferdig i Adobe Lightroom. Må si at jeg ble ganske fornøyd med bildene også. Det som derimot er litt kjipt, er jo at bilen ikke akkurat er helt ren. For bilen var litt full av insekter. Men dette var ingenting i forhold til hvordan bilen så ut etter å ha kjørt hjem fra Peenetal i mørket! Bilen så rett og slett ikke ut! Men det hører jo med på den tiden av året når det er mørkt. Bilen er jo rene fluefangeren når man er ute og kjører etter solnedgang, spesielt på motorveien. Dette avsluttet den lengste bilturen jeg hadde når jeg var på Rügen i september. Turen fra Ahlbeck og tilbake til hotellet på Rügen er på ca 2 timer. Tur/retur Peenemünde var bare 245 kilometer, denne turen ble på 346 kilometer tilsammen med et gjennomsnittlig dieselforbruk på 0,48 liter diesel per mil. Til fots skrittet jeg inn 6.502 skritt denne torsdagen.
Siste kommentarer: