Grødem kystfort

Etter Bø kystfort gikk turen videre til Grødem kystfort, bare 15 minutter unna. Dette fortet het MKB 1/503 Stavanger under krigen. Det var med andre ord et marinekystbatteri. MKB 1/503 Stavanger (Grødem) var satt opp med tre stykk norske 10,5 cm SK L/40 skipskanoner med en rekkevidde på 17.000 meter. Det er ikke lett å finne så mye informasjon om dette fortet, men ifølge Atlantikwall-research-norway.de skal fortet ha vært operativt fra 1940 til 1945. Andre steder leser jeg at det ble nedlagt i 1944. Uansett så ble MKB 1/503 Stavanger flyttet fra Grødem til Hundvåg og var klart til bruk i mai 1945. Jeg besøkte MKB 1/503 Stavanger, Hundvåg kystfort noen dager tidligere, men der møtte jeg en masse gjerder og FORBUDT-skilter fra Forsvaret. Dette fortet var fortsatt inngjerdet og et militært område.

Å si at MKB 1/503 Stavanger ble flyttet fra Grødem til Hundvåg er kanskje ikke helt korrekt å si heller. For det betyr som regel at hovedskytset flyttes fra ett sted til et annet. I dette tilfellet ble ikke de tre norske 10,5 cm SK L/40 skipskanonene med videre til Hundvåg. For MKB 1/503 Stavanger på Hundvåg ble satt opp med tre stykk 12 cm Bofors L/44 M34 fra mineleggeren Olav Tryggvason. MKB 1/503 Stavanger på Hundvåg tok ihvertfall over for MBK 1/503 Stavanger på Grødem. Sikkert bestemt og påbegynt i 1944, men ferdigstilt og klar til bruk først i mai 1945. Siden MKB 1/503 Stavanger på Grødem ble nedlagt/flyttet er det derfor ikke fryktelig mye informasjon å finne om dette fortet på internett. Jeg sliter ihvertfall med å finne noe særlig fornuftig.

Jeg har dog vært på stedet og sett litt rester etter dette fortet. Nede ved vannet fant jeg en eller annen form for kanonstilling, men den ligner ikke på de andre, så jeg antar at det var en annen type kanon som var plassert her. De to kanonstillingene jeg fant lå litt lengre opp i høyden og så mer ut som tradisjonelle åpne kanonstillinger med nisjer for ammunisjon i bakkant. I likhet med veldig mange kystfort var det en utrolig fin utsikt herfra også. Men jeg sleit litt med å lokalisere kommandobunkeren med en gang. Men etter å ha studert satellittbilder fra Google maps, var det bare å ta turen opp i skolegården til Grødem skole. Der ligger nemlig kommandobunkeren til Grødem kystfort, MKB 1/503 Stavanger! Det er nok en lekeplass i skolegården nå for tiden.

Det første som møter deg når du kommer dit er der avstandsmåleren har stått på toppen av kommandobunkeren. Herfra er det en trapp ned til observasjonsrommet i kommandobunkeren. Panserdøra døra videre inn i kommandobunkeren er enten sveiset fast eller rustet fast, så her kommer man ikke videre, har jeg lest meg til. Jeg tok ikke turen inn dit. Men en guttunge som var på tur sammen med faren sin, var veldig nysgjerrig og tok turen fra stedet hvor avstandsmåleren hadde stått og ned til observasjonsrommet. Men ikke uten litt knall og fall. Men det gikk nå heldigvis bra. Jeg skulle like å sett faren tok turen ned den samme veien hvis guttungen hadde blitt skadet og ikke kommet seg opp på egenhånd. Det hadde nok blitt en trang opplevelse tenker jeg.

Kommandobunkeren ble, etter hva jeg kan skjønne, bygget så tidlig i krigen at den nok ikke har noe Regelbau-nummer. Jeg har sittet og søkt og lett en stund etter hva den måtte hete for noe, men har ikke klart å finne noe som helst. Se bort fra at de på bunkersite.com kalte den for «Schnabelstand», det er vel bare fordi observasjonsposten stikker ut og ser ut som et nebb? Samme nettside hevder også at dette fortet bare var satt opp med to av de norske 10,5 cm SK L/40-kanonene. Men alle andre kilder hevder at er er tre kanoner. Jeg var ikke i stand til å finne den tredje kanonstandplassen, men det er nok heller fordi at den har måttet ryke i forbindelse med utbyggingen i området, og ikke det faktum at jeg ikke klarte å finne den. Har heller ikke sett noen andre lagt ut bilder av den tredje kanonstandplassen.

Det ble 5.287 skritt i løpet av denne dagen. Dette var det siste militærhistoriske anlegget jeg besøkte på turen min til Stavanger i slutten av april. Men jeg rakk å besøke ganske mange vil jeg si, her er listen over de militærhistoriske anleggene jeg besøkte i løpet av tiden jeg var i Stavanger:

Bø kystfort i Randaberg (16.07.17)
Fjøløy fort (14.07.17)
Skudenes kystfort (13.07.17)
Neset fort i Skudeneshavn (11.07.17)
Syreneset fort (05.07.17)
Tungenes fyr (02.07.17)
Hundvåg kystfort (02.07.17)
Hågåsen kystbatteri på Hidra (30.06.17)
Vigdel fort (29.06.17)
Jederens Rev kystfort (28.06.17)
Nærbø kystfort (27.06.17)
Obrestad fyr og fort (25.06.17)
Hitlertenner ved Brusand (24.06.17)
Eigerøy kystfort (24.06.17)
Sirevåg kystfort (22.06.17)

                                                   

Permalenke til denne artikkelen: https://www.kak.net/2017/07/16/grodem-kystfort/

3 kommentarer

    • per17 juli, 2017 kl 00:35

    Kanonene på Grødem ble tatt fra det senkede norske marinefartøyet «Eger». Jeg er usikker på antallet kanoner. Tror det kun var to. Batteriet ble bygget som havnesperre batteri .Kanonene stod her fortsatt ved krigens slutt men største delen av utstyret var fjernet.De 12 cm kanonene som tyskerne hadde montert på Hunvåg fant det norske forsvaret i så dårlig teknisk stand at de ble skiftet med 10,5 cm kanoner noen år etter krigen.

    • kak17 juli, 2017 kl 04:55
      Forfatter

    Tusen takk for info vedrørende kanonene på Grødem, Per! Jeg visste ikke at de fortsatt stod igjen på Grødem ved krigens slutt! At de ikke hadde blitt med videre til Hundvåg, som er vanlig når man flytter et fort fra ett sted til et annet, hadde jeg derimot konkludert med! 🙂

    • Per Goa5 februar, 2020 kl 12:12

    På 1990 tallet så var det mulig å gå ned i rommet bak panserdøren. Det var også mulig å gå inn fra baksiden mot skolen, hvor det nå er noen trær. Det var også en vegg nede i dette rommet med åpning på hver side på nordsiden som ledet inn til en trapp. Det var mulig å gå noen ned denne, men den ble nok forsøkt stengt av. Husker det var mye piggtråd og trevirke kastet ned trappen. Ryktene sier at det var mulig å gå ned til sjøen i denne trappen, men det har ikke jeg hatt anledning til. (vi lekte mye der som barn) Tror det var velforeningen i sammråd med skolen som fikk sperret av bunkersen. Sigurd Aartun f.1931 fra Tasta var rektor i den tiden jeg var på skolen.

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.