Hågåsen kystbatteri på Hidra

Etter å ha tatt turen sydover til Hidra, Flekkefjord var jeg klar for en tur opp til Hågåsen kystbatteri. Kommandobunkeren, ildledningsentralen ligger 221 meter over havet. Turen opp fra veien begynner ganske brått, men når man først har kommet opp denne kneika, varierer stigningen opp til Hågåsen kystbatteri litt mer. Det tar ikke så lang tid før du møter på grunnmurer og ruiner etter bygninger langs grusveien opp til Hågåsen. Det er også flere små bunkere i fjellsiden underveis. Hågåsen kystbatteri het HKB 21/978 Hitterøy under krigen og anleggsarbeidet startet i april/mai 1941. Hovedskytset på HKB 21/978 Hitterøy var fire stykk franske 10,5 cm K332 kanoner med en rekkevidde på 16.000 meter. Kanonen heter egentlig Canon de 105 L mle 1936 Schneider. Frankrike hadde 159 av disse feltkanonene i bruk i 1939, men de ble overtatt av tyskerne og primært brukt som kystartilleri.

Litt informasjon inne fra kommandobunkeren:

Hågåsen kystbatteri

Det tyske festningsanlegget på Hågåsen ved Kirkehamn på Hidra tilhørte Heeres Küsten-Artillerie, d.v.s. tyske hærs kystartillerioppsetninger. Batteribesetningen tilhørte fra april 1944 den tyske artilleriregiment nr 978, Artillergigruppe Vanse, benevnelse: HKB 21/978 Hitterøy. Anleggsarbeidet startet i april/mai 1941.

Anlegget var fortifikatorisk dårlig utbygget, i det alt vesentlige feltmessig. På anlegget var det 16 forlegningsbrakker og 32 andre bygninger. Det var forlegningsplass for ca 100 mann ved batteriet. Noen tunneler var utsprengt, men antagelig ikke ferdig utbygget.

Du er nå i ildledersentralen, eller kommandosentralen. Dette var senter for kommunikasjon og militære aktiviteter.

Telefonkablene fra kabelgrøftene ble ført gjennom rør i veggen i første etasje. Der var det panel på veggene og koksovn. Over vinduene her i vaktrommet var det malt konturene av landskapet fra Lindåsen i øst til Åna-Sira i vest.

Festningsanlegget på Hågåsen består av brakkeruiner, tunneler, løpegraver, ammunisjonslagre, kanonstillinger m.m.

Vi har markert de viktigste brakkene på dette utsnittet fra Økonomisk kart fra Statens kartverk.

De fleste postene som er angitt på det britiske etterretningskartet fra 1944 er merket i terrenget med tilsvarende nummer.

I tillegg har vi merket poster med nr 38 – 50. Disse er ikke angitt i kartet, men informasjon finnes i brosjyre og på CD-rom.

Du befinner deg nå i ildledersentralen i post nr 50.

Litt informasjon fra Hågåsen guide på hidra.no:

Det var 4 stykk 105 mm Schneider feltkanoner på Hågåsen. Dette var de største kanonene der. Rekkevidden var 16 kilometer. Til hver kanonene ble det bygget mannskapsbrakke, ammunisjonslager og tilfluktsrom. I tillegg til disse kanonene var det luftvernkanoner, andre mindre kanoner og maskingeværstillinger.

På festningsanlegget var det også feltsykehus, verksted, spisebrakke, posthus og mange andre funksjonelle bygninger som var nødvendige for å drifte anlegget.

POST 47 – Mobilkanon

På syd-øst-kanten av Hågåsen, med utsikt mot Kjørsfjellet mot nord, og mot Kjellnes i syd, var det plassert 2 stk 7,5 cm mobile kanoner til nærforsvar.

Kanonene blir omtalt i et brev fra Forsvarsmuseet i 1983 til Fedrenes minne slik:

«2 stk 7,5 cm franske feltkanoner av fabrikat Puteaux, modell-år 1899.

Disse kanonene var tatt fra norske kyst- eller landfestninger, hvortil de ble innkjøpt i 1916 som «antiballongkanon» dvs luftvern. Kanonene ble av nordmennene montert på en kopi av den franske plattform, denne tillot kanonen nyttet mot luftmål. Tyskerne har antagelig nyttet disse kanonene som nærforsvarsskyts.»

I terrenget på Hågåsen kan vi se en grasbevokst flate hvor kanonene stod, med små rom i skjæringen til ammunisjonslager. Kanonene ble brukt til øvelsesskyting, og det fortelles historier om at det ble skutt mot fjellet i Lindåsen. Beboere rundt Råga fikk seg en skikkelig støkk da det skjedde.

POST 48 – Kanonstilling

Denne kanonstillingen er plassert i nærheten av ildledersentralen i post 50. Tyskerne kom ikke så langt at de fikk plassert en kanon her. Det sies at skipet som skulle frakte kanonen hit, ble senket.

Man kan se at betongkonstruksjonen følger konturene i landskapet. Høyest der Dragøya i bakgrunnen kommer inn i siktet. Lavest der det er fri sikt til havet. De to pyramideformede elementene på toppen var til feste for kamuflasje. De innfelte rommene var til å oppbevare ammunisjon i.

Stillingen hadde plass til en stor kanon med lang rekkevidde. Den skulle kunne skyte lysgranater bak målet for å lyse opp denne i silhuett.

POST 49 – Optisk avstandsmåler

Like syd for ildledersentralen i post 50 finner vi en betongsøyle inn i et sammenrast rom. Her stod det en optisk avstandsmåler.

Avstandsmåleren var en meget sterk stereokikkert konstruert som et periskop. Den var plassert på den stabile betongsøylen i midten av stillingen. Det var en bygning på muren rundt betongsøylen, og det var plass til 1 person inne i denne bygningen. Han kunne dreie periskopkikkerten rundt på søylen og lese av grader på en plate under kikkerten. Ved innstilling av fokus kunne man avlese noen tall inne i kikkerten. Disse tallene kunne omregnes til avstand, som ble meldt inn til ildledersentralen.

Det var sannsynligvis direkte telefonforbindelse mellom den optiske avstandsmåleren og ildledersentralen i telefonkabler gjennom et jernrør som er så vidt synlig utenfor vinduet i ildledersentralens vaktrom.

I ildledersentralen kunne man beregne kanonens innstillinger ved hjelp av et regnebord. Beskjed om kanonens innstillinger i azimut og elevasjon kunne gis via telefon direkte til kanonfører.

Britiske militære tok med seg avstandsmåleren fra Hågåsen etter krigen.

POST 50 – Iledledersentralen

Ildledersentralen, eller kommandosentralen, var et senter for kommunikasjon og militære aktivteter.

Første etasje var innredet med panel på veggene. Det stod en koksovn ved nordveggen med pipe opp og ut gjennom nordveggen.

I dette rommet stod instrumentene som ble benyttet til å beregne kanonens innstillinger når det gjaldt retning (asimut) og kanonløpets høyde (elevasjon).

Kommunikasjon mellom ildledersentralen og kanonstillngene foregikk over telefonlinjer.

Man kan se rørene som leder telefonlinjene ut til kabelgrøftene og videre til kanonstillingene.

Andre etasje

I vaktrommet, en trapp opp, holdt de tyske soldatene utkikk mot sjøen. Det var lemmer av jern utenfor vinduene som kunne senkes ned for å beskytte mot angrep. Hågåskomiteen har satt inn plexiglass i vinduene, og benytter i dag vaktrommet som informasjonssentral.

Etter at man har passert en del brakkeruiner og små bunkere kommer man til det som ovenfor er beskrevet som post 47, der de hadde en av de mobile 7,5 cm franske feltkanonene. Og det er nettopp her den fantastiske utsikten man har fra Hågåsen kystbatteri åpenbarer seg. Jeg var utrolig heldig med været denne dagen. Sola skinte fra en delvis skyet himmel, noe jeg foretrekker, da skyene er et motiv i seg selv. Spesielt når de blir så vakre og dramatiske som dette. Himmelen var dekket var cirrusskyer som i bunn og grunn betyr at de ligger veldig høyt og at man ser tydelig at det blåser mye der oppe og at de derfor blir blåst bortover og man ser tydelig vindretningen! Utrolig stilig når man i tillegg får noen laver skyer i tillegg. Her er det mildt sagt masse å ta bilder av! Motivene åpenbarer seg nesten for hvert skritt man tar, i en hvilken som helst retning!

Deretter treffer du på den ene kanonstillingen etter den andre, i tillegg til ammunisjonsbunkere og ikke minst tunellene som går mellom disse. Det er ikke ofte man ser løpegravene som slike tuneller på fortene. Legg også merke til at det er hull i toppen av tunellene med jevne mellomrom for å slippe inn lys! Etterhvert kommer man så langt vest at man ser inn mot Kirkehavn som er byen på Hidra. Her ligger også kirken på øya. Da må man ned en skråning for å komme til post 22 som ser ut til å ha vært en luftvernstilling. Den er bygget opp med lavt brystvern med nisjer for ammunisjon. Det er vel unødvendig å si at utsikten man har fra Hågåsen tar helt pusten fra en. Jeg tar en masse bilder og benytter også anledningen til å ta en selfie på dette stedet. På dette tidspunktet har det faktisk dukket opp noen andre også på Hågåsen kystbatteri. Jeg benytter anledningen til å ta en liten pause og nyte utsikten fra post 22.

På vei opp igjen ble det et par bilder til av post 17 som er en kanonstilling. Deretter går turen til post 48, kanonstillingen som er beskrevet tidligere. Post 50, ildledersentralen eller kommandobunkeren ligger rett ved siden av. Dette er uten tvil de to store høydepunktene på Hågåsen kystbatteri, HKB 21/978 Hitterøy! Denne kanonstillingen er mye mer forsegggjort og i betongen i senter av stillingen har det blitt skrevet mai 1943 i betongen. Jeg renger med at det er da denne stillingen ble støpt. Det kom dog aldri noen kanon på plass i denne kanonstillingen, da det sies at skipet som skulle frakte denne ble senket. Det sies også at dette var en kanonstilling for en lysgranatkanon med lang rekkevidde. For å kunne skyte lysgranater bak fienden slik at disse lyses opp i silhuett bakfra. Herfra er uten tvil stedet man har den aller beste og fineste utsikten fra Hågåsen! Både ut til alle de små øyene og ikke minst inn til Kirkehavn!

I bakkant av denne kanonstillingen er det selvfølgelig også inngang til tunellsystemet på Hågåsen. Skal man gå igjennom hele dette tunellsystemet på Hågåsen, anbefales et par gummistøvler. Jeg må innrømme at jeg var like mye interessert i den utrolig vakre utsikten som Hågåsen kystbatteri i seg selv. Utsikten man har herfra tar rett og slett pusten fra deg. Mer eller mindre alle kystfort ligger ute ved kysten og/eller på en høyde i nærheten av kysten. Så mer eller mindre alle gir deg veldig god utsikt til havet. Men det er sjeldent at det er så utrolig fint som dette! Det skal utrolig mye til at man ikke vil ha stor glede av en tur opp til Hågåsen! Selv om man kanskje ikke er så interessert i militærhistoriske anlegg, så vil naturen og utsikten uansett være en fulltreffer! Når man i tillegg er interessert i militærhistoriske anlegg får man i bøtter og spann!

Kommandobunkeren, ildledersentralen (post 50) er ikke en veldig stor sådan, fra sjøsiden er det bare utkikksposten man ser, resten er skjult under bakken. Fra baksiden derimot ser man hele kommandobunkeren. Kommandobunkeren ligger 221 meter over havet, men dette er faktisk ikke den høyeste toppen på stedet. Den høyeste toppen ligger litt lengre nord. I vinduene i kommandobunkeren har det blitt satt inn pleksiglass, men disse er nå såpass slitne at det er helt umulig å se noe som helst ut gjennom dem. Heldigvis, får en nesten si, har en av disse blitt fjernet (sydover) og man kan nyte utsikten fra utkikksposten i kommandobunkeren! Det første og største rommet man kommer til i kommandobunkeren er i dag helt ribbet for trepaneler og man ser bare bar betong.

En trapp opp til utkikksposten er det en krakk som man kan sitte på hvis man ønsker det. Det er i tillegg hengt opp litt informasjon på en tavle her. Dessverre har er det bare 2 av informasjonsplakater som har fått lov til å henge igjen. Det britiske etterretningskartet og kartet med menge av postene på Hågåsen kystbatteri har blitt tegnet inn på har blitt fjernet. Det ser ut til at det skal ha hengt 4 informasjonsplakater til på denne tavla. Jeg er ikke sikker på hva de to utover kartene skal ha inneholdt. Det er jo selvfølgelig noen som er klåfingra og mener at de har mer  behov for denne informasjonen enn andre. Hva med å bare ta et bilde av plakatene slik at man kan lese dem når man kommer hjem? Da kunne jo også alle andre fått gleden av den informasjonen som har blitt hengt opp.

Rett ved siden av kommandosentralen finner man også post 49 hvor avstandsmåleren stod. Dette fremstår bare som en «ruin» i dag, og selve avstandsmåleren var det britiske soldater som tok med seg etter krigen. Når man står rett bak stedet hvor avstandsmåleren stod, ser man utkikksposten til kommandobunkeren, kanonstillingen rett foran (post 48), nedgangen til tunellsystemet ved denne kanonstillingen og inn mot Kirkehavn. Avstandsmåleren stod nok enda litt høyere enn det jeg gjorde når jeg tok dette bildet, så man ville nok hatt en enda bedre oversikt fra avstandsmåleren tenker jeg. Og slik som hele Hågåsen kystbatteri har blitt bygget opp, så kan jeg ikke tenke meg at det er mye man legger merke til fra havet. Når man i tillegg benyttet kamuflasje på kanonene når de ikke var i bruk, var det nok veldig vanskelig å legge merke til at det var noe spesielt på toppen av Hågåsen.

Videre går turen til post 15, en ny kanonstilling og man kommer nærmere og nærmere Kirkehavn. Utsikten ned til byen og Hidrasundet blir bedre og bedre jo nærmere man kommer. Hvis man sammenligner kanonstillingene for de fire franske 10,5 cm K332 kanonene og post 48, kanonstillingen for lysgranatkanonen, så er de veldig feltmessig og enkelt bygget. Nå har man også kommet så nærme at man ser bort til bygninger og historie tilbake til Napoleonskrigen. Men før jeg tok turen til den nordligste delen av Hågåsen kystbatteri og ruinene som er enda eldre, tok jeg en liten pause på en krakk som stod strategisk plassert for en matbit og litt mer å drikke! Selv om jeg ikke hadde tatt med meg alt jeg hadde bunkret av mat og drikke i sekken, hadde jeg med meg rikelig med drikke og litt å spise. Når man er ute på tur i flere timer som dette, er det viktig å fylle på med litt energi!

Men krakken lå ikke i le av vinden, og i likhet med de andre dagene på tur i Stavangerregionen, så blåste det friskt på toppen av Hågåsen. Det var heller ikke så veldig varmt,  selv om sola skinte og det var strålende vær sånn sett. Den utrolig «skrikende» oransje lua mi var derfor på plass som vanlig. Men det er alltid godt å ta seg en liten hvil, få i seg litt drikke og rett og slett bare nyte den fantastiske utsikten ned til Hidrasund, Kirkehavn og ut over havet rett og slett. Deretter gikk turen videre nordover, og stillingene og objektene fra andre verdenskrig blir mindre og mindre. Men det er bunkere, ruiner av bygninger, grunnmurer for mannskapsbrakker og skyteskår i en av fjellsidene faktisk.

Oppe på en av toppene finner man en merkelig stilling, post 6, med en tripod av noe slag for en eller annen kanon. Denne har jeg ikke sett noe annet sted på Hågåsen kystbatteri, eller på noe annet militærhistorisk anlegg i det hele tatt faktisk. Det er ikke umulig at dette var en stilling for en 2 cm Flak 38 luftvernkanon! Det kan forøvrig også nevnes at HKB 21/978 Hitterøy hadde 2 stykk 2 cm Flak 38 luftvernkanoner, en 5 cm PAK, en 150 cm lyskaster og diverse maskingevær. Det var forlegningsbrakker på Hågåsen kystbatteri for 100 mann, så det var mye aktivitet her under krigen!

Jeg valgte å ikke bestige neste topp, da jeg ikke hadde inntrykk av at det var noe spesielt av interesse der oppe. Det ville sikkert være en enda mer fantastisk utsikt derfra, men jeg valgte allikevel å snu. Men fra dette stedet kunne man se ut over «hele» Hågåsen kystbatteri, også kommandobunkeren i det fjerne. Alt på baksiden av toppen som kommandobunkeren ligger på, var det selvfølgelig ikke mulig å se herfra. På vei tilbake finner jeg flere slike små bunkere i fjellsidene. Disse er det bygget veldig mange av på Hågåsen kystbatteri. Den ene av disse var merket med post 40, mens den andre ikke hadde noe nummer. På vei videre tilbake forbi ruinen med peisen som fortsatt står igjen (post 21A). Her er det selvfølgelig noen som må legge igjen søppel. Hva med å ta det med seg tilbake til bilen, slik at stedet ikke forsøples?

Etter å ha tilbagt 3,5 time på Hågåsen kystbatteri ruslet jeg pent tilbake mot bilen igjen. Nå var det jo også mer eller mindre bare nedoverbakke.  Tilbake til bilen på parkeringsplassen hadde den Fredrikstad (AS)-registrerte bilen kjørt. Lurer på om eieren av denne bilen også syntes det var et litt artig sammentreff at han fant en annen Fredrikstad (AS)-registrert bil på parkeringsplassen? Jeg stod nå alene på parkeringsplassen, når jeg kom var det bare oss to fra Fredrikstad. Hvor stor er egentlig sannsynligheten når jeg drar såpass langt hjemmefra at den eneste bilen jeg finner på parkeringsplassen til Hågåsen også er fra Fredrikstad? Det hadde selvfølgelig vært artig og truffet på eieren av bilen og slått av en prat. Når man oppsøker et slikt sted så langt hjemmefra, er det vel en viss fare for at man er litt interessert i militærhistoriske anlegg. For bilen var ikke så gammel at den hadde byttet eier enda tror jeg.

Det ble en liten matbit i bilen før jeg tok en liten tur til Kirkehavn på Hidra og til slutt turen tilbake til Stavanger. Jeg vil så absolutt anbefale alle å ta en tur til Hidra og Hågåsen kystbatteri! Selv om interessen for militærhistoriske anlegg ikke er like stor som for min del, vil man så absolutt få en minneverdig tur med den flotte naturen og ikke minst den fantastiske utsikten man har oppe fra Hågåsen! Anbefales på det sterkeste! Hvis ikke oppfordringen er nok, ta en titt på bildene jeg tok fra Hågåsen kystbatteri, og se om det kan friste med en tur ut og opp!

Mer om turen til Hidra, Flekkefjord:

Sydover til Hidra, Flekkefjord (30.06.17)

                                                                                                                                                                                                                                                                                             

Permalenke til denne artikkelen: https://www.kak.net/2017/06/30/hagasen-kystbatteri-pa-hidra/

5 kommentarer

Hopp over til kommentarskjema

  1. Fortet på Hågåsen var ifølge min far innblandet i et konvoi-angrep, antakelig vinteren 1944 -45. Engelske fly, mest sannsynlig fra Costal Command, angrep en konvoi som lå innenfor rekkevidde til Hågåsens antiluftskyts. Angrepet kom i mørket, og sporlysene kunne sees på himmelen fra Flekkefjord.

    Det ligger to andre fort på østsiden av fjorden, Varnes og Nordberg på Lista.
    Tilsammen dekket disse fortene innseilingen til Flekkefjord og Kvinesdal. I havet utenfor lå det i tillegg en lang rekke med L-formede minefelt.

    Tyskerne la en utrolig innsats i å forsvare den delen av kysten, antakelig pga av flyplassen de hadde på Lista.

    • kak1 juli, 2017 kl 18:05
      Forfatter

    Det var veldig interessant informasjon, Roy Otto! Gøy at du ville dele dette med oss! 🙂

    Jeg har også besøkt Varnes fort og Nordberg fort, jeg hadde en runde i Lista-området for et år siden!

    • Nils Olav Vågen7 februar, 2018 kl 09:48

    Det var en imponerende artikkel og flotte bilder fra Hågåsen.

    • kak7 februar, 2018 kl 10:59
      Forfatter

    Tusen takk for veldig hyggelig tilbakemelding, Nils Olav! Det er veldig hyggelig å høre at andre setter pris på det jeg legger ut av artikler og bilder! 🙂

    • Nils Olav Vågen7 februar, 2018 kl 11:43

    Her er flere som setter pris på bildene dine: https://www.facebook.com/horisonthagasen/?hc_ref=ARSPJ5IS1Quz37hEVSh6BS2nwrlnorso8Wuy4rSdO0Xw2wvjCFqN8rqRbMPPLYUXuuA&fref=nf

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.