Westerplatte i Gdansk – her startet andre verdenskrig

Den siste hele dagen i Gdansk var planen å ta en tur til Westerplatte, en halvøy ytterst i Gdanskhavna. Denne dagen var jeg solo igjen. Men det begynte å regne med en gang jeg gikk ut fra hotellet. Men jeg gikk allikevel videre inn mot byen, det ville vel gi seg etterhvert. Jeg tok turen innom Rossmann for å kjøpe en neglklipper. Deretter havnet jeg på en irsk pub ved Golden Gate som heter Bar Piwnica. Jeg bestilte en halvliter med Warka, en øltype jeg ikke hadde prøvd enda. Men jeg ble raskt spurt om jeg kjente til øltypen, noe jeg jo ikke gjorde. Bartenderen anbefalte meg ikke å kjøpe Warka, da dette var et «studentøl» som ikke smakte så mye. Han ville heller at jeg kjøpte Zywiec isteden. Den vet jeg smaker bra, da jeg hadde drukket det tidligere i uka. Zywiec kosta 9 zloty mens Warka kosta 7 zloty. Det jeg derimot ikke visste var at Warka er en av de eldste bryggeriene i Polen og faktisk eies av Zywiec.

Når jeg bestiller min andre Zywiec kan også bartenderen fortelle at Zywiec er fra syd i Polen og at de har bedre vann der. Vannet i dette området er for salt. Jeg går etterhvert videre nedover i sentrum ned mot havnepromenaden, pariserhjulet og krana og ender opp på Restarancja Republika for tredje gang den siste uka. Det er på tide å spise litt, så jeg bestiller meg en cæsarsalat med kylling og en halvliter Tyskie til. Halvliteren hadde jeg drukket opp allerede innen maten kom, og da benyttet jeg anledningen til å bestille meg noe annet til en forandring, jeg hadde sett en del andre kunder drikke noe som så veldig mye mer spennende ut. Men siden menyen er på polsk, hadde jeg litt problemer med å skille de forskjellige øltypene fra Ksiazece fra hverandre. Men etter å ha googlet litt, bestilte jeg meg en Ksiazece ciemne tagode som skulle være en mørk øl. Denne ølen kosta 11 zloty og var veldig mørk og ikke minst veldig god! Det jeg derimot ikke visste var at det er Tyskie som lager dette ølet også.

Mens jeg sitter og spiser cæsarsalaten dukker det opp en klovn utenfor restauranten. Jeg hadde sett han ved flere anledninger allerede den siste uka i Gdansk. Det han driver med er å gå rett bak turistene og etterape slik de går og alt de gjør ellers. Tar de opp telefonen og trykker på den, etteraper klovnen dette, klør de seg i øret, så gjør også klovnen dette rett bak. Og slik holder han på frem og tilbake i gata. Mange oppdager det etterhvert og «avslører» klovnen. De som ikke merker det tapper klovnen på skuldra og snur seg rundt og spiller uskyldig. Noen spiller med og han ene som oppdaget det, men det la ikke klovnen merke til, tok frem mobilen for å ta en selfie med klovnen. Klovnen smiler og fortsetter til neste person. De som ikke har noe, eller har veldig lite hår på hodet, etteraper klovnen at han tar noe av sitt eget hår og legger det på hodet til turisten foran. Det er mange gjester på restauranten som holder på å le seg ihjel, meg inkludert. Etterhvert kommer han inn på restauranten og vil at vi skal gi han litt penger. Den første mynten jeg klarer å fiske opp av lomma er en 5 zloty, så den får klovnen.

Det ble en Ksiazece av den mørke typen før jeg betalte for mat og drikke. Regnet hadde gitt seg og jeg kjøpte en tur/retur til Westerplatte. Båten skulle gå kl 17 og med retur kl 19, det var den siste båten for dagen. Jeg mener det var 40 zloty jeg betalte for denne billetten. Men uansett om det ikke hadde vært den siste båten tilbake fra Westerplatte kl 19, så ville en tur/retur uansett bare gjelde retur med en gang eller retur en time senere. Merkelig at de legger opp til såpass kort tid i land på Westerplatte på en slik tur/retur-billett. Man kunne selvfølgelig kjøpe tur og retur hver for seg og velge tidspunktet fritt. Turen ut til Westerplatte skulle ta 50 minutter. Jeg tok selvfølgelig ganske mye bilder på vei ut havna i Gdansk denne gangen også. La forøvrig merke til at Siem Harmony (den som hadde fått rødfargen) var borte og det var bare Siem Melody igjen.

Denne gangen fikk jeg også mulighet til å ta en del mer bilder av festningen Wisloujscie som ble bygget i 1482 på plassen der Den Tyske Ordenen hadde sin befestning. Den fungerte som bomstasjon hvor man tok betalt for å slippe igjennom skip som skulle ut på havet. Forskjellige deler av festningen har tydelig forskjellig stil og bruk av materialer, det er fordi den har blitt bygget opp igjen hver gang den har blitt ødelagt eller skadet. Tårnet i midten av festningen ble frem til 1785 brukt som fyrtårn. Etter satellittbilder å dømme på google maps, minner festningen mye om Fort Carré i Antibes, Frankrike. Men den har ikke de samme høye murene som Fort Carré. Men det var kanskje ikke nødvendig med en vannfylt vollgrav rundt hele festningen.

Vi ble kjørt ut forbi monumentet på Westerplatte og det gamle fyrtårnet ved Nowy port som ikke er i bruk lengre. Før vi snudde og omsider ble satt i land. Men vi ble satt i land ganske langt unna monumentet på Westerplatte. Det var mye lengre å gå enn jeg hadde regnet med faktisk, så den litt over timen jeg hadde på meg måtte brukes effektivt. Det viktigste var å få med seg monumentet og ruinene av kasernen som fortsatt står den dag i dag på Westerplatte. Det er bare betongskallet igjen av denne bygningen. Jeg fikk også tatt et par bilder av grunnmuren til en annen bygning like i nærheten.

Vel fremme til selve monumentet på Westerplatte, må jeg si det var et mektig syn og ikke minst et stort monument. Med ganske mye detaljer som man ikke nødvendigvis legger merke til på avstand. I tillegg til soldatene på toppen og nede til høyre (sett fra elva/forsiden) er det også en del tekst på monumentet. Jeg vet ikke hva alt betyr, men det er ikke vanskelig å legge merke til «Westerplatte» og «Hel» ihvertfall.

Westerplatte er som sagt en halvøy helt ytterst i havna i Gdansk, og det var nettopp her andre verdenskrig startet den 1. september 1939. Her er litt informasjon fra wikipedia:

Westerplatte er en halvøy i Gdansk, i Polen ved Østersjøens kyst hvor elven Martwa Wisla (en av sideelvdeltaene til Wisla) renner ut i Gdansks havnekanal.

Stedet var opprinnelig et spa og hadde en anlagt park og noe skogsvegetasjon. I 1925 ga Folkeforbundet Polen tillatelse til å opprette et militært transittdepot på Westerplatte, og dette var operativt fra året etter. Dette lå innenfor territoriet til Fristaden Danzig (nå Gdansk). Polen fikk lov til å ha en væpnet vaktstyrke på 88 soldater på Westerplatte, men i forbindelse med den politiske og militære spenningen i 1939 hadde denne styrken økt til 182 soldater. Det var ingen egentlige befestninger, men en mur mot byen del forsterkede vakthus skjult i skogen.

Den polske garnisonen var adskilt som en enklave i Fristaden Danzig og bare et smalt eid knyttet denne til fastlandet. Den militære strategien var for polakkene at dersom garnisonen ble angrepet, skulle den holde stand i 12 timer slik at regulære polske enheter kunne komme til unnsetning.

Da Tyskland innledet felttoget i Polen i 1939 var dette det første stedet som ble angrepet, i slaget om Westerplatte. Dette var det første militære slaget i Europa under andre verdenskrig. Slaget ble innledet ved et bombardement fra det tyske fartøyet «Schleswig-Holstein». Først etter syv dager kapitulerte den polske garnisonen etter meget harde kamper.

Ruinene av kasernene og vakthusene står fremdeles. Etter krigen ble et av disse gjort om til museum. To 280 mm granater fra «Schleswig-Holstein» står ved inngangen.

Her er mer om slaget om Westerplatte:

Slaget om Westerplatte 1.- 7. september 1939 stod mellom den polske garnisonen på Westerplatte og angripende tyske styrker. Dette var det første slaget i Europa under andre verdenskrig og markerte innledningen til felttoget i Polen i 1939.

I 1925 hadde Folkeforbundet gitt Polen tillatelse til å opprette et militært transittdepot på Westerplatte, og dette var operativt fra året etter. Dette lå innenfor territoriet til Fristaden Danzig (nå Gdansk), og var svært konfliktfylt for den vesentlig tyske befolkningen i Danzig. Polen fikk lov til å ha en væpnet vaktstyrke på 88 soldater på Westerplatte, men i forbindelse med den politiske og militære spenningen i 1939 hadde denne styrken økt til 182 soldater. Det var ingen egentlige befestninger, men en del forsterkede vakthus skjult i skogen.

Den polske garnisonen var adskilt som en enklave i Fristaden Danzig og bare et smalt eid knyttet denne til fastlandet. Den militære strategien var for polakkene at dersom garnisonen ble angrepet, skulle den holde stand i 12 timer slik at regulære polske enheter kunne komme til unnsetning.

Det tyske angrepet

I slutten av august 1939 hadde det tyske slagskipet «Schleswig-Holstein» seilt til Fristaden Danzig, angivelig som et ordinært flåtebesøk, og ankret opp i kanalen utenfor Westerplatte. Ombord var det imidlertid stormtropper («Stoßtruppen») som hadde ordre om å angripe Westerplatte 25. august. Denne ordren ble imidlertid trukket tilbake rett før iverksettelsen, på bakgrunn av den britisk-polske militærpakten som ble underskrevet samme dag, samt tysk usikkerhet etter Italias nøling om å stå ved sine forpliktelser i Stålpakten.

Kl 04.40 1. september 1939 innledet Tyskland felttoget mot Polen, og fem minutter etter åpnet «Schleswig-Holstein» fiendtlighetene med en bredside mot den polske garnisonen på Westerplatte. Deretter stormet de tyske styrkene i land, men møtte uventet hard motstand fra de polske styrkene, som hadde lagt seg i et nøye planlagt bakhold som fanget inn de tyske angriperne etter at de hadde forsert muren mot byen som utgjorde første forsvarslinje.

Det første angrepet viste seg mislykket, og tyskerne innledet et nytt bombardement. Samme morgen ble så andre angrepsbølge satt inn, men også dette ble slått tilbake. De tyske styrkene led større tap enn ventet og de polske forsvarerne konsentrerte forsvaret. Deres eneste feltkanon ble satt ut av spill etter å ha avfyrt 28 granater mot de tyske posisjonene. Etter slagets første dag, var bare en polsk soldat blitt drept og syv såret (hvorav tre senere døde).

I de kommende dagene ble de polske styrkene utsatt for flere kraftige bombardementer, herunder et kraftig stupbombeangrep i to bølger fra Junkers Ju 87. Den tidligere frodige Westerplatte, som tidligere hadde vært et spa med grønne, frodige parkområder, ble gjennom disse bombardementene omdannet til et månelandskap. Flere angrep langs land ble slått tilbake av de stadig mer utslitte polske styrkene, samtidig som den polske radioen kringkastet rapporter om den heroiske motstanden på Westerplatte hver morgen.

Polsk kapitulasjon

7. september konkluderte den polske kommandanten, major Henryk Sucharski at situasjonen var håpløs. Forsvarerne av Westerplatte manglet både vann og medisinsk utstyr, og det var umulig for dem å ta vare på de sårede. Allikevel møtte hans beslutning om å overgi seg motstand blant flere av hans offiserer og soldater. De tyske angriperne var så imponerte over det polske forsvaret at den tyske kommandanten, general Friedrich Eberhardt tillot Sucharski å bære den polske seremonielle sabelen ved overgivelsen av garnisonen og senere i fangenskapet (den ble senere konfiskert).

Ettervirkninger

Den sterke polske motstanden på Westerplatte ble en viktig faktor for kampmoralen på polsk side, både i motstanden mot det tyske angrepet, men også den senere motstandskampen mot de tyske okkupantene. Det er senere en myte at de polske forsvarerne hadde kjempet til siste mann, og at alle døde. I 1943 ble en polsk styrke oppkalt etter forsvarerne av Westerplatte, kalt 1. polske panserbrigade av forsvarerne av Westerplatte. Etter krigen har en rekke polske fartøyer og skoler blitt oppkalt etter «forsvarerne av Westerplatte» eller «heltene fra Westerplatte».

Ruinene av kasernene og vakthusene står fremdeles. Etter krigen ble et av disse gjort om til museum. To 280 mm granater fra «Schleswig-Holstein» står ved inngangen.

Jeg gikk dog glipp av museet hvor det skal stå to stykk 280 mm granater fra «Schleswig-Holstein» ved inngangen. Jeg gikk forbi det som kunne se ut som en museumsbutikk, men museet med granatene utenfor så jeg ikke. Men det var nok en del av Westerplatte jeg ikke rakk å utforske. Uansett hadde jeg ikke hatt tid til å gå innom, da jeg bare hadde fem minutter å gå på når jeg kom frem til båten tilbake til Gdansk. For de som bare skal gå ut og se på monumentet og ta en tur innom museet er det kanskje nok med litt over en time, men for meg som skal stoppe og ta en del bilder, ble det mildt sagt litt stress. Men jeg er fornøyd med at jeg fikk tatt turen ut til Westerplatte til slutt, det så litt mørkt ut med været en stund. Selv om det kanskje er litt vanskelig å lese hva som står på alle «skiltene» jeg tok bilder av på vei tilbake til båten, ser man ihvertfall litt av essensen med den informasjonen som man ønsker å bringe videre om slaget om Westerplatte, kampen om å beskytte den polske kysten og den polske kapitulasjonen.

Det som kanskje ikke er like kjent som slaget om Westerplatte, som er den allmenne oppfatningen som starten av andre verdenskrig, er at det smalt et annet sted i Polen bare 5 minutter før Westerplatte. Tyskland innledet som sagt felttoget mot Polen den 1. september 1939 kl 4.40, men det var fem minutter senere at de gikk til angrep på Westerplatte med «Schleswig-Holstein». Klokka 4.40 den morgenen startet tyske Luftwaffe med å bombe byen Wielun i det sentrale Polen. Dette er nok ikke like kjent som bombingen og invasjonen av Westerplatte og Gdansk, eller Danzig som byen het på det tidspunktet. Det uforståelige med dette angrepet, var at dette var bevisst rettet mot sivilbefolkningen, i og med at den polske hær ikke befant seg verken i byen eller i nærheten av den.

Tyske fly la 90% av byen i grus, blant annet et sykehus som var tydelig markert med et rødt kors og en historisk gotisk kirke. Bombingen tok livet av 1300 sivile og skadet flere hundre. Jeg for min del var ikke klar over dette før jeg ble gjort oppmerksom på det via facebook. Dette er nok derfor starten på andre verdenskrig, men ikke nødvendigvis det som startet andre verdenskrig. Hvis man ser forskjellen. At det var Tysklands angrep på Polen den 1. september 1939 som startet andre verdenskrig, det er det nok ikke noen tvil om. Og så kan selvfølgelig de lærde strides om hvorvidt det var bombingen av Wielun eller Westerplatte som var det som startet andre verdenskrig. Det er ihvertfall ikke noen tvil om at det første slaget var i Westerplatte, og det var også der invasjonen av Polen startet. Selv om de første bombene faktisk smalt fem minutter tidligere og mer eller mindre utslettet den polske byen Wielun.

På vei tilbake fra Westerplatte ble det litt bilder av sola på vei ned over den kommersielle havna på vei inn til Gdansk. Jeg var tilbake i Gdansk kl 19.40 og ruslet tilbake til hotellet. Før vi tok en tok en tur over til Lucky bar for spise og ta noen øl, og fordi noen så absolutt ville se EM-finalen mellom Portugal og Frankrike. Den interesserte ikke meg noe særlig, så jeg satt med ryggen til tv’en i andre etasje på Lucky bar. Men det smakte med noen øl og jeg avslutta til slutt med en brus. Som de aller fleste sikkert fikk med seg, så vant Portugal 1-0 over Frankrike etter ekstraomganger. Det er vel nesten unødvendig å si at jeg likte Lucky bar, det var jo også veldig praktisk at det lå rett ved hotellet. Jeg var faktisk innom Lucky bar på onsdag, torsdag, fredag, lørdag og søndag. Og det var vel bare en av disse dagene jeg ikke spiste der. På hotellet bestilte jeg drosje til kl 12.30 til flyplassen. Det er en del billigere å bestille drosje på forhånd på hotellet enn å ringe etter drosje selv. Det ble jo litt gåing denne søndagen i Gdansk og ute på Westerplatte, skrittelleren stoppet på 10.537 skritt til slutt.

Flyet skulle ikke gå før kl 16.40, men vi hadde bestilte drosje fra hotellet kl 12.30 og hadde dermed ganske god tid. Det dukka opp ei drosje litt før tiden, så jeg ble veldig usikker på om det var den drosja jeg hadde bestilt, eller om det var noen andres drosje. Jeg prøvde derfor å spørre hu som stod i resepsjonen (ikke en av de vanlige), om det var drosja jeg hadde bestilt til kl 12.30. Men hu hadde veldig store problemer med å forstå engelsk, selv om jeg prøvde å stille spørsmålet flere ganger og på flere måter. Til slutt fikk jeg bare beskjed om at hu ikke visste. Det var sjeldent problematisk med å bruke engelsk på tur i Polen må jeg innrømme. Men det er utrolig hva man får til etterhvert med litt armer og bein i tillegg.

Bag drop åpna kl 14.40 og vi kom oss derfor videre inn igjennom sikkerhetskontrollen og til gate på flyplassen i Gdansk. Jeg var først ombord i flyet og flyet fra Ryanair tok av til tiden og vi landet på Rygge ca 10 minutter før tiden. Men det tok 35 minutter før jeg omsider fikk bagasjen på Rygge. Jeg ble hentet på flyplassen av pappa og benyttet anledningen til å ta en tur innom Kiwi for å kjøpe litt frukt til frokosten dagen derpå. Men istedenfor å bruke tid på det dagen etter, endte jeg opp med å ta turen til XXL for å kjøpe meg et par nye joggesko. Som jeg sa til betjeningen på XXL, jeg skal overhodet ikke løpe, men det blir mye gåing på asfalt. Jeg spurte først om de Adidas joggeskoene de hadde på tilbud til 399 var brukbare, men det fikk jeg raskt beskjed om at de ikke var. Jeg endte opp med å kjøpe meg et par Mizuno Wave Maverick 2 som de hadde på tilbud til 699 kroner. Da var resten av sommerferien sikret!