I dag ville Anders fylt 35 år

Etter at Anders døde i fjor har det blitt ganske mange merkedager som har vært ganske spesielle. Bursdager, jul, nyttår, når vi ble sammen, når vi forlovet oss, når vi gifta oss og ikke minst når Anders døde. Det er dager som blir veldig spesielle for meg og som gjør at jeg omtrent ikke tenker på annet enn Anders de dagene. Det er mange som tenker på meg i dag, og det setter jeg utrolig pris på! Tenke på Anders gjør jeg hver eneste dag, men på disse dagene blir det selvfølgelig mer enn vanlig. Men det går greit, det er en del av hverdagen min nå. Men jeg savner han ekstra mye på disse dagene. Når jeg satt og skrev meldingen på Twitter i morges satt jeg plutselig og savnet marsipankakene til Anders av alle ting. Anders var utrolig glad i å lage kaker og de ble også veldig gode!

Men jeg klarte ikke å finne noen fornuftig måte å skrive det på innenfor maks 140 tegn, i tillegg ville det kanskje virke merkelig. Men det er lettere å fortelle det her når jeg har litt mer plass å skrive på. Marsipankakene er selvfølgelig bare en av veldig mange små ting som man husker og savner når man først har mistet dem. Men aller mest savner jeg selvfølgelig Anders. Jeg synes jeg har klart meg bra etter at Anders ble brått og brutalt revet bort fra meg i fjor, men det hadde vært så mye bedre om det ikke hadde skjedd. Selvfølgelig. Men jeg har ikke en tidsmaskin eller har mulighet til å skrive om historien, så jeg har ikke annet valg enn å forholde til meg hverdagen min. Jeg er alene og føler at jeg må starte helt på nytt igjen. Jeg gjør jo selvfølgelig ikke det, men når det gjelder partner, mann, samboer, livsledsager er jeg på bar bakke.

I dag ville Anders ha fylt 35 år og hadde garantert hatt en kake stående fra i går kveld stående i kjøleskapet. Det vil si sukkerbrødet med fyll og det hele i 3 lag. I dag ville han nok ha pyntet kaka med krem, marsipanlokk og en masse annen pynt. Det hendte at det kom noen gloser hvis et eller annet ikke gikk helt etter planen, men til syvende og sist ble det en utrolig flott og god kake ut av det. I januar er det min tur til å fylle 35 år.

I dag har jeg vært en tur innom kirkegården og grava til Anders. Jeg har lagt igjen en krans fra meg og en krans fra søstra til Anders, Gro. I tillegg tenkte jeg ett lys fra hver av oss og ett tredje lys i lykta som har vært i «sommeropplag» her hjemme. Mamma og pappa hadde også vært en tur innom grava og pyntet med en hjerteformet krans, en utrolig fin julenisse eller nissedame og litt annen pynt i anledning av Anders sin bursdag. De hadde også kjøpt en veldig fin lykt  som står fast i bakken. Så da har vi to lykter som vi kan tenne lys i. Nå i mørketiden i desember blir det nok flere besøk innom Anders for å tenne lys for han. Det var utrolig mange som hadde tent lys på kirkegården de siste dagene, det er litt av et syn. Enda mer imponerende og rørende er det på julaften, da er det minst ett lys på hver eneste grav på hele kirkegården. Hvis man ikke får problemer med følelsene av det vet ikke jeg. Det gjorde ihvertfall jeg.

Jeg prøvde også å ta noen bilder i mørket for at Gro og andre som ikke har hatt mulighet til å komme innom i dag skal få se grava til Anders i dag. Det var ikke lett, men fikk tatt noen bilder både med og uten blitz. De uten er mest stemningsfulle.

Jeg skal hilse så mye fra katten vår Tom, Anders! Tenker masse på deg!

Nå triller tårene.