I dag ville Anders fylt 34 år

I dag er en av dagene jeg regnet med kom til å bli tunge. Dette er den første «merkedagen» etter at Anders døde den 17. juli i år. Disse dagene kommer for sikkerhets skyld på rekke og rad i disse dager. I dag ville Anders fylte 34 år. Så har vi julaften, nyttårsaften, min egen bursdag, vi ville ha vært samme i 10 år den 5. februar, vi ville hatt 8 års bryllupsdag den 18. mai. Men disse dagene kommer, det er ikke noe jeg kan gjøre noe med. Jeg må bare prøve å gjøre det beste ut av dem.

De siste ukene har jeg hatt litt problemer med å sove natt til mandag, kan bare være at jeg har vært litt seint i seng i løpet av helga, men jeg vet ikke. Derfor var jeg ekstra spent på hvordan jeg ville sove i natt, både natt til mandag og bursdagen til Anders. Jeg la meg litt seint for at det skulle være større sjanse for at jeg faktisk sovnet innen rimelig tid. Og det gjorde jeg faktisk. Når jeg våknet av vekkerklokka kl 5:40 i morges hadde jeg ikke vært våken en eneste gang, ikke vært oppe på do eller noe. Fantastisk deilig.

Første del av skiftet mitt gikk også veldig bra. Det var fortsatt litt mørkt når jeg var ferdig, valgte derfor å stikke innom jobben og gjøre unna ett oppgjør. Der ble jeg mast litt på om jeg hadde bestemt meg for å dra på julebordet til lørdagen eller ikke. Jeg svarte litt unnvikende, men sa etterhvert at det var en litt spesiell dag i dag. Det hadde de merket på kroppsspråket mitt, men de viste ikke hva det var for en spesiell dag. I dag ville Anders ha fylt 34 år. Ok, da ble det ikke noe særlig mer snakk om julebordet til lørdag. Siste frist for å melde seg på julebordet var i dag, men jeg har valgt å ikke melde meg på. Har ikke så veldig lyst på en slik stor folkemengde på lørdag. Tror jeg heller finner på noe annet den dagen.

Men det ble mange følelser som fosset frem når jeg nevnte at det var en spesiell dag i dag og at Anders ville ha fylt 34 år. Må innrømme at jeg måtte kjempe imot å begynne å grine. Hadde ikke lyst til å gjøre det med så mange tilstede i ekspedisjonen på jobben. Når jeg var ferdig med oppgjøret kjørte jeg innom blomsterbutikken ved siden av Meny på Wilbergjordet og kjøpte en gravlykt og en lighter.

Det er fortsatt veldig fuktig og sleipt den nordre delen av Leie gravlund, så man må være forsiktig når man går rundt. De har planer om å drenere den nordre delen for å få bukt med dette problemet. Anders sin mor hadde vært på grava til Anders på lørdag før hu kom på besøk til meg. Hu hadde plantet en blomst, lagt ned en krans, en julenisse og kjøpt en lyslykt. Lyset som ble tent på lørdag hadde brent ned. Jeg tente derfor det nye lyset jeg hadde kjøpt og satt i lykta. Det er fint med ett lys, synes jeg. Jeg sa ikke noe, men tenkte litt før jeg dro hjemover igjen. Jeg kommer nok snart innom og bytter ut lyset, tenker jeg.

Det var først litt senere på dagen at reaksjonen kom. På vei over Fredrikstad-brua på vei for å starte andre del av skiftet mitt satt jeg og tenkte på besøket på grava til Anders og bildet jeg hadde tatt. Jeg hadde tenkt å sende dette til den nærmeste familien. Da strømmet følelsene på igjen og denne gangen klarte jeg ikke å holde igjen. Jeg begynte å grine så tårene trillet i strie strømmer idèt jeg var på vei over Fredrikstad-brua. Etterhvert begynte det å svi i øynene og ble veldig vanskelig å se. Når jeg kom ned til rundkjøringen på østsiden av brua måtte jeg stoppe midt i veien, ta av meg brillene og tørke så godt jeg kunne.

Men det hjalp ikke stort, men fikk kommet meg rundt i rundkjøringa og kjørt av på parkeringsplassen ved bakeren. Det hjalp med ett papirlommetørkle. Var virkelig spent på hvordan skiftet mitt ville gå i dag. Det har vært tungt, men det har gått greit. Men det har vært veldig følelsesmessig når jeg har fått tekstmeldinger fra familien hvor de forteller at de tenker på meg og at de også har tenkt på at Anders ville ha fylt 34 år i dag. Har nå kommet meg hjem, noe mat er i gang på kjøkkenet og får kanskje besøk etterpå. Jeg skal se Hvaler og Uskyldit dømt på TV2 senere i dag.