Cinema Paradiso er en god stund siden jeg hørte om første gang. Forløperen til filmweb.no het nemlig Cinema Paradiso, oppkalt etter denne filmen. Dette var en filmside jeg fulgte med regelmessig når jeg hadde mine egne filmrelaterte websider. Jeg har derimot ikke snappet om noe særlig om hva selve filmen handler om. Men under ett besøk hos ett vennepar ble det snakket veldig varmt om filmen, spesielt directors cut som er tre kvarter lenger enn originalen. Den lange utgaven varer i hele 2 timer og 45 minutter, men når man sitter og ser på filmen kjeder man seg ikke. Man må derimot være forberedt på en film som kan være litt «slow» og som man skal kose seg med.
«Den framgangsrike regissøren Salvatore Di Vita får høre at hans barndoms venn Alfredo er død, og minnene strømmer på. Salvatore ser for seg kinoen Paradiso hvor maskinisten Alfredo hersket i ensom majestet. Da Alfredo ble blind i en brann, overtok Salvatore oppgavene hans og et dypt vennskap oppsto mellom dem. Men Paradiso ble nedlagt og Salvatore forlot hjembyen med løfte om aldri å komme tilbake. Tross løftet vender Toto tilbake for å delta i Alfredos begravelse.» (sitat dvd)
Jeg vil selvfølgelig ikke fortelle alt for mye om detaljene i filmen, men du kommer garantert til å bli betatt av Salvatore, kalt Toto, spesielt når han er ung. Du må derimot være forberedt på å sitte og lese teksten på denne filmen, med mindre du kan italiensk selvfølgelig. I den lille byen Salvatore bor i er kinoen midtpunktet og byens eneste underholdning. I denne kinoen befinner derfor alle sosiale lag seg, både i tide og utide. I en scene må de som driver Cinema Paradiso rett og slett kjeppjage de besøkende ut av kinoen for å ta kvelden.
Moren til Salvatore gjør alt hva hun kan for at han ikke skal tilbringe så mye tid sammen med Alfredo i maskinistrommet på kinoen, men Salvatore gjør alt han kan for å tilbringe tid sammen med Alfredo. Salvatore er utrolig smart og til tider utrolig rappkjeftet og har tydligvis ett svar på det meste. Etter at Alfredo blir blind i en brann i maskinistrommet i kinoen, tar Salvatore over som maskinist. Salvatore kjenner til alle rutinene og hvordan jobben skal gjøres etter å ha betraktet Alfredo i årevis. Filmen handler naturlig nok veldig mye om film, men også om uoppnåelig kjærlighet. Filmen er både morsm, vakker og ikke minst trist til tider. Filmen anbefales på det sterkeste!
Siste kommentarer: