Nok er nok

Det er stadig noen som prøver å misbruke busskortene sine, og spesielt skolekortene. Skoleevene «glemmer» skolekortet hjemme når de skal til skolen for så å bruke skolekortet på en «privat» tur seinere på dagen for å komme seg til/fra byen, til venner og lignende. Dette kan misbrukes fordi ett skolekort er «ladet» med ett vist antall reiser pr. dag. De fleste skoleelever har enten 2 eller 4 reiser pr. dag, hvor mange hver enkelt har er avhengig av om de må bytte buss til eller fra skolen. Dette går det derfor sport i å misbruke. Hvis de klarer å komme med bussen til skolen med unnskyldningen om at de har «glemt» kortet, kan de reise gratis seinere på dagen, dog innenfor tidsrammene som er satt for skolekortene.

De fleste skolekortene har en gyldighetsperiode frem til kl 16.00 eller kl 17.00. Men det forekommer noen få kort som har avvik fra dette, men dette er da spesielt avtalt med Østfold Kollektivtrafikk fordi de ikke har mulighet til å komme seg hjem før disse tidspunktene. Enten fordi skolen varer såpass lenge, det ikke går buss før eller fordi de må bytte buss. Men selv om elevene utmerket godt vet at deres kort ikke kan brukes etter kl 16.00 eller kl 17.00, er det ikke uvanlig at de prøver seg allikevel. På Vesterøy-bussen opplever vi dette til stadighet, årsaken er at en av våre turer går kl 17.15. Vi har også turer kl 15.20 og 16.10, men det er altså noen som prøver å komme seg hjem med skolekortet kl 17.15 etter å ha «surret rundt» i byen eller vært hos venner, for den saks skyld.

Men uansett hvor god eller dårlig unnskyldningen deres måtte være, ett skolekort som viser «Ikke gyldig nå» på billettmaskinen får ikke benyttes når jeg er på jobb. Det eneste som gjelder når denne feilmeldingen dukker opp er å betale for turen. At skoleeleven velger å dra hjem på ett senere tidspunkt enn skolekortet tillater, får stå for deres egen regning. Hvis jeg skulle la dem få lov til å være med uten å betale, vil det si at de har en ugyldig billett for reisen og vil bli tatt i en billettkontroll. Å bli tatt i en billettkontroll vil man bli ilagt ett straffegebyr på 350 kroner i tillegg til selve billettprisen. I tillegg til straffereaksjonen ovenfor passasjeren, vil også bussjåføren få anmerkninger hvis dette skulle gjenta seg. Det er selvfølgelig ikke noe jeg ønsker.

Jeg har vel pr. i dag ikke opplevd en eneste elev som ikke har blitt grinete over å bli avkrevd for penger pga dette. Men de aller fleste ender som regel opp med å betale for reisen. Det er dog noen få som velger å ikke være med denne turen. Mulig de prøver seg på neste sjåfør for alt hva jeg vet. Det er forøvrig litt komisk når de i første gang sier at de ikke har penger, men når de får beskjed om at de ikke kan være med bussen, så klarer de å rote frem penger allikevel. Det virker som ett skikkelig stort nederlag å måtte betale for å være med bussen. Å være med bussen er alt annet enn gratis, det er noe man må betale for. Noen har skolekort, og de må da benyttes i den på forhånd avtalte tidsperioden. Så enkelt er det faktisk.

Men noen ganger går det litt lengre enn normalt, og jeg har hatt noen slike episoder med en og samme skolelev den senere tid. Første episode var torsdag 1. november kl 17.15. Eleven prøver å bruke sitt skolekort etter kl 17.00 og feilmeldingen «Ikke gyldig nå» dukker opp på billettmaskinen. Vedkommende får beskjed om at han må betale da skolekortet ikke er gyldig etter kl 17.00. «Men det har jo fungert før», «Er det ikke til kl 17.15 skolekortet mitt gjelder?» er noen av uttalelsene som kommer. Vedkommende påpeker også at han ikke har penger og må være med bussen hjem. Jeg gjentar at han må betale, ellers får han ikke lov til å være med. «Hvor mye koster det?» 37 kroner sier jeg. «Men jeg er jo barn!». Jeg spør etter legitimasjon, men får straks beskjed om at det får jeg ikke lov til å se. Neivel, da koster det 37 kroner sier jeg igjen. På dette tidspunktet hadde jeg fått en femtilapp av vedkommende og spør om han skal betale 37 kroner og få være med, eller bli igjen i byen. De andre passasjerene som stod i kø på vei inn i bussen begynte nå å bli veldig utålmodige og ville at de skulle gå ut eller til siden slik at de kunne komme ombord i bussen. Han gir seg til slutt og går med på å betale 37 kroner for turen hjem. Underveis er han forøvrig frekk i kjeften og truer med å klage. Det må han gjerne gjøre, men jeg har alt på mitt tørre, og derfor ingenting å frykte. Når han omsider har fått satt seg bak i bussen sammen med en nesten like kranglete kamerat, overhører jeg at det kommer sjikane mot meg, men velger å la dette gå for denne gang.

Når jeg forteller om episoden til en av mine kollegaer på Vesterøy, vet han umiddelbart hvis det dreier seg om og kan fortelle at vedkommende har vært ett «problem» i alle år. Jeg er derfor spent på hvordan dette vil utarte seg fremover. Neste episode var ikke langt unna, tirsdag 6. november kl 14.30 var vi i gang igjen. Jeg kjører en skoletur hvor både «kranglefanten» og kompisen hans atter igjen skulle være med bussen. Begge ville bruke skolekortene sine (dette var en skoletur fra en barneskole, mens begge elevene går på videregående), men skolekortet til førstkommende ga feilmeldingen «Reiser brukt». Det vil si at antall reiser tillatt pr. dag har blitt brukt opp inneværende dag. Da kan ikke skolekortet benyttes og reisen må betales på vanlig måte. Vedkommende ble spinnvill og var enda frekkere i kjeften enn tidligere. Jeg stopper bussen og ber vedkommende om å gå av hvis han ikke hadde tenkt å betale. Vedkommende velger derimot å bare gå inn i bussen og sette seg. «Jeg får ta meg av deg etterpå» sier jeg og fortsetter å ekspedere de barneskoleelevene jeg i utgangspunktet skulle kjøre hjem på denne turen.

Når dette er gjort henvender jeg meg til vedkommende igjen og ber han om å gå av bussen hvis han ikke har tenkt å betale. På dette tidspunktet har de bestemt seg for å haike istedenfor å ta bussen. På vei ut er vedkommende frekk i kjeften, kommer med sjikane ovenfor meg og kommer med voldstrusler mot meg. Vedkommende får derfor beskjed om at han er uønsket på min buss heretter. «Akkurat som jeg bryr meg om det» sier vedkommende og går av bussen. Jeg starter opp bussen, trykker på knappen for å lukke igjen døra på bussen. Før døra har gått igjen spytter vedkommende inn i bussen. Det var derfor ikke noen tvil om at vedkommende var uønsket på min buss fremover, og ville bli avvist hvis han prøvde å komme med bussen. Det er noe vi som bussjåfører har mulighet til å gjøre når passasjerer enten er til sjenanse for andre passasjerer, eller når de rett og slett er gjentatte frekke i kjeften, kommer med sjikane eller voldstrusler.

Jeg hadde planer om å ta en tur innom Borg Buss og fortelle om episoden på torsdag, blant annet for å gjøre dem oppmerksom på at denne passasjeren var uønsket på min buss. Dermed ville de vite hva det dreide seg om hvis det skulle komme en klage. Men jeg kom ikke så langt. Allerede dagen etter, onsdag 7. november kl 15.20 dukker vedkommende opp igjen. Allerede når jeg kommer inn på bussterminalen kl 15.05 ser jeg at vedkommende venter på bussen. Jeg lukker bussen og går inn på sjåførrommet på bussterminalen, siden det var 15 minutter til avgang. Siden vedkommende dagen i forveien hadde fått beskjed om at han var uønsket, var jeg derfor spent på om han ville prøve å komme med min buss, eller om han ville velge å ta Skjærhalden-bussen som går samtidig.

Når jeg kommer ut til bussen og begynner å billettere viser det seg raskt at han ikke brydde seg om at han var uønsket på min buss og hadde planer om å være med. Idet han prøver å legge skolekortet sitt på billettmaskinen, holder jeg hånda over stedet kortet skal legges på og gjentar at han er uønsket på min buss. Han bryr seg overhodet ikke om hva jeg måtte si og går derfor bare rett inn i bussen. Jeg prøver å stoppe han med å ta tak i armen hans, men får raskt beskjed om at jeg ikke får lov til å røre han. «Jeg får ta meg av deg etterpå», sier jeg og billetterer resten av bussen. Når alle har kommet ombord og bussen er smekk full, lukker jeg igjen fordøra og åpner den midtre døra før jeg går bakover i bussen. Vedkommende får igjen beskjed om at han er uønsket på bussen og ber han om å gå ut. Jeg gjentar dette flere ganger uten at han er villig til å gå av bussen. «Jeg går ikke av bussen før jeg får en telefon fra busselskapet» er det eneste han sier.

Javel, da står vi her til du har gått av. Har du ikke gått av innen det har gått 10 minutter, kjører vi rett til politikammeret, sier jeg. «Kjør meg rett til politikammeret» sier vedkommende. Javel, sier jeg, setter meg bak rattet, starter opp bussen og kjører til høyre mot politistasjonen istedenfor å kjøre til venstre mot brannstasjonen. Jeg kjører rundt Glade hjørnet for å komme på rett side mot Fredrikstad politikammer. Vel fremme åpner jeg den midtre døren i bussen og gir beskjed om at han har nå en siste sjanse til å gå av før jeg ringer. Han var ikke interessert i å gå hjem, og ville derfor ikke gå av bussen. Jeg hører ganske raskt at en av de andre passasjerene ber han om å gå av, da de ønsket å komme seg hjem. «Det er du som har vært frekk i kjeften», sa en annen. Men han velger å fortsette å sitte i bussen. Jeg tar derfor frem telefonen og ringer til politiet.

Etter å fortalt politiet at jeg står utenfor med bussen, med en passasjer som har kommet med voldstrusler i bussen, tok det ikke lang tid før det stod 4 uniformerte politimenn utenfor bussen. De kommer alle 4 inn og lurer på hvem som er problemet. Jeg blir med dem bakover i bussen og peker ut problemet. Han blir derfor geleidet ut av bussen av 4 uniformerte politimenn, mens en av dem blir igjen for å få en rask forklaring på hva som hadde skjedd. Når den siste politimannen hadde gått ut av bussen fortsatte jeg turen til Vesterøy, 10 minutter forsinket.

Dagen etter får jeg anledning til å fortelle om episoden hos Borg Buss i detaljer. Både episoden, torsdag, tirsdag og ikke minst hva som hadde skjedd på onsdag. De mente jeg hadde handlet korrekt og syntes det var veldig bra at jeg hadde gitt vedkommende såpass mange sjanser til å gå av bussen egenhendig. Når man ikke vil høre på fornuft og oppføre seg som folk, så får de bare skylde seg selv. Jeg vet ikke hva politiet har sagt til vedkommende, men jeg har etter samråd med min arbeidsgiver valgt å ikke gå videre med saken i denne omgang. For å prøve å unngå at det skal bli en langvarig og eskalerende konflikt, avventer vi og ser hvordan vedkommende oppfører seg fremover. Jeg har sett vedkommende ett par ganger etter hans besøk hos politiet, hvor han den ene gangen garantert skulle hjem med 15.20-bussen, men valgte å ikke gå bort til bussen en gang når han så det var jeg som satt bak rattet. Han valgte ikke å ta Skjærhalden-bussen heller. Jeg regner derfor med at han ventet til 16.10-bussen som ble kjørt av en annen sjåfør. Dette var på mandag. I går, onsdag skulle han ikke være med den bussen jeg kjørte, men han unngikk åpenbart meg. Det er tydelig at onsdagens hendelse gjorde inntrykk på vedkommende.

Det er første gang jeg har valgt å gå til slike drastiske skritt i jobben som bussjåfør, men denne gangen så jeg ingen utvei. Hvis jeg hadde gitt etter og valgt å la vedkommende være med på bussen, hadde han garantert fortsatt i samme stil og blitt til en pest og en plage til slutt. Akkurat nå er jeg i grunn ganske fornøyd med at han unngår meg, men hvis han velger å komme til min buss på ett senere tidspunkt, skal han få lov til å vise at han kan oppføre seg. Gjør han ikke det, blir selvfølgelig saken en helt annen.